Union Co. – fra skog til papir

Treforedlingsbedriften Union Co. i Skien eksisterte i over 130 år. Virksomheten ble lagt ned i 2006 og arkivene avlevert til Riksarkivet. De delene av arkivet som er tilrettelagt for bruk dokumenterer hvordan Union Co. ble en internasjonal storbedrift basert på tømmer og en betydelig aktør i utviklingen av skognæringen.

AV PER KRISTIAN OTTERSLAND, ARKIVAR, RIKSARKIVET

I andre halvdel av 1800-tallet var det en rivende industriutvikling i mange land, i ettertid kalt “den andre industrielle revolusjon”. Spesielt betydningsfull var utviklingen innen kjemisk industri, først og fremst i Tyskland. Samtidig var det en voldsom økning i etterspørselen etter papir til bøker og aviser. Det ble utviklet metoder for å fremstille papir av både kjemisk og mekanisk tremasse. Med rikelig tilgang på kraft og tømmer var Skien i utgangspunktet et ideelt sted å etablere treforedlingsindustri.

Etablering og vekst

Det var ikke banker eller utenlandske investorer som bidro til etableringen av Union Co., slik tilfellet var for mange senere industrietableringer under den andre industrielle revolusjon. Det mektige trelastpatrisiatet i Norge var klar over mulighetene som lå i den nye teknologien, og de så nye bruksområder for kraft og skog. Den 9. mai 1873 gikk
det ut aksjeinnbydelse, og mange framtredende “plankebaroner” tegnet seg på listen. Konstituerende generalforsamling for Aktieselskabet Union ble holdt på Thorvald Meyers kontor i Christiania 26. mai 1873.

Union Co. ble en av Europas største papirprodusenter i sin tid, men etableringen tok tid. Til tross for god beliggenhet ble de første årene svært vanskelige for selskapet. Dette skyldtes delvis fall i tremasseprisene på det innenlandske markedet, men også den raske teknologiutviklingen som gjorde at maskinene raskt ble utdatert. Enda viktigere for selskapets utvikling var sammenslutningene i 1891 som gjorde at selskapet fikk tilgang på kraft og tomter lenger oppe i vassdraget. I 1894 hadde Union Co. to store produksjonssteder, Skotfos Bruk ved Løveid og Union Bruk i Skien. Sammenslåingen gjorde at ledelsen realiserte sine planer om å etablere en virkelig storbedrift innen treforedling, hvor det ble produsert både papir, mekanisk tremasse og cellulose. Union Co. vokste til et storkonsern. Union Bruk sysselsatte omkring århundreskiftet 250 arbeidere, Skotfos Bruk nærmere 900.

Gullstandard, liberalisme og stabilitet

Stabile og åpne markeder var en viktig forutsetning for vekst. Valutaen var stabil i vestlige land som følge av gullstandarden. I tillegg fremmet liberalismen idealer som førte til nedbygging av tidligere tollbarrierer. Særlig avsetningene på det engelske markedet gjorde det mulig for Union Co. å vokse til et stort og solid selskap før 1914. Under første verdenskrig gikk flere involverte land ut over de gitte rammene for å finansiere krigføringen, og dette medførte at landene gikk bort fra gullstandarden og markedene ble ustabile. Det var i perioden frem mot første verdenskrig at Union Co. vokste til å bli en aktør som først og fremst orienterte seg mot eksportmarkedet. Det ble bygget opp en effektiv salgsorganisasjon i Union Paper Agency Ltd. som hovedsakelig orienterte seg mot det britiske markedet.

Skogeieren

Union hadde stor betydning for skogeierne i Telemark. Arkivet dokumenterer tømmerets vei fra skogen til fabrikken til ulike tider, og man kan studere hvordan de ulike parter har spilt sin rolle. Union Tømmerkompani var en del av Union Co. og hadde den viktige oppgaven med å sikre leveranser av tømmer slik at moderselskapet var sikret jevn drift av fabrikkene.

En rekke skogeiere fra Telemark underskrev tømmerkontrakt med Union Tømmerkompani. Arkivet forteller eksempelvis om Johannes Flaata fra Heddal som underskrev en slik kontrakt sommeren 1920. Johannes forpliktet seg til å levere 180 tømmerstokker, eller som det stod i kontrakten: “15 tltr. (tylfter) barket, høst- eller vinterhuggen, frisk, velskikket og godt uttoppet tømmer”. Tømmeret skulle leveres ved elva Heddøla i tide til vårfløtinga 1921. Derfra ble tømmeret fløtet ned elva, over Heddalsvannet og Norsjø, og ned kanalene til fabrikkene i Skien. For dette tømmeret betalte Union kr. 2250,- hvorav ti prosent i forskudd. Om dette var en god eller dårlig avtale for Johannes er vanskelig å si. På den ene siden sikret treforedlingsindustrien at skogeiere i det hele tatt fikk solgt tømmer. På den annen side var skogeierne dårlig organisert og prisgitt det tilbudet de fikk fra oppkjøperne. I dårlige tider var dette en kime til konflikt mellom tømmerkjøpere og skogeiere. Utover på 1900-tallet ble det etablert stadig bedre omsetningsordninger for tømmer. En rekke interesseorganisasjoner og lovreguleringer kom etter hvert til for å sikre forutsigbar handel og transport for de involverte partene. Under utviklingen på dette feltet har både treforedlingsindustri og skogeiere spilt en vesentlig rolle, noe også arkivet etter Union forteller om.

Telemarksvassdraget var en viktig transportåre for tømmer og interessenter knyttet til vassdraget er godt representert i arkivet. Det gjelder foreninger som ivaretar interessene til skogeiere, tømmerfløtere, elveeiere, kanaleiere, kraftselskaper med flere.

Eierskap i alle ledd

I perioden 1900−1917 kjøpte Union Co. en rekke treforedlingsbedrifter i Skiens-, Drammens- og Lågensvassdraget. I 1918 skaffet selskapet seg også aksjemajoriteten i A/S Klevfos Cellulose- & Papir- fabrikk på Ådalsbruk, og selskapet ekspanderte dermed til Glommavassdraget. Selskapene som Union Co. kjøpte opp satt på store skogeiendommer og dermed sikret de seg tilgang på råstoff.

Investeringene i Russian Forest Industry i Arkhangelsk er et eksempel på at Union Co. også gikk langt ut over landets grenser i sine forsøk på å sikre selskapet råvarer. Det lyktes de ikke med. Arkivet forteller om at virksomheten her måtte oppgis på grunn av revolusjonen høsten 1917 og påfølgende nasjonalisering av selskapet tre år etter. Man kan ane dimensjonene av de store skogene i Rolf Jacobsens dikt “Tanker ved Ånestadkrysset”:

Skogguden Pan, han med fløytespillet i trærne, finner vi ham på Hedemarken? Tror ikke det. Prøv lenger øst.

For ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen. (Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet, jordklodens grønne skjerf rundt halsen.
Som ikke ender før i Stillehavets bølger,

ved Vladivostok.”

Konsernet måtte betale dyrt for sine drømmer om de enorme ressursene i de russiske skoger, noe protokollene etter styret og generalforsamlingen forteller om. Union Co. opererte i et uforutsigbart, konkurranseutsatt verdensmarked for tremasse, cellulose og papir. Oppkjøpene av foretak, kraft og skog var en bevisst strategi for å sikre tilgang på kraft og råvarer. Det lot seg likevel ikke gjøre å demme opp for krisene som preget 1920-, 30- og 40-årene.

Konsentrasjon i Skien

Etterkrigstiden har vært preget av kontinuerlig teknologiutvikling med vekslende konjunktur i et svært konkurranseutsatt marked. Det resulterte i at Skotfoss Bruk ble lagt ned i 1986. Union Co. valgte å konsentrere sine investeringer, teknologiutvikling og drift til Skien.

I 1993 ble en ny utviklingsplan vedtatt. Den innebar bygging av anlegg for produksjon av termomekanisk masse (TMP) til erstatning for tremasse og cellulose. Planene innebar omfattende tiltak. Union Bruk slet med forurensningsproblemer fra cellulosefabrikken i Skien helt fra 1970-årene. Med nedleggelsen av cellulosefabrikken i 1996 ble situasjonen tilfredsstillende på dette området. Samtidig resulterte omleggingen av produksjonen i at papirkvaliteten og driften ble mer stabil. Med nytt blekeri i 1998 og forbedringer av eksisterende teknologi, ble det satset stadig mer på bokpapir. Papirkvaliteten var blitt bedre, blekingen lysere og lønnsomheten større. 1990-årene ble et tiår med stor fremgang for selskapet, og svært gode økonomiske resultater.

Skjermbilde 2017-03-24 kl. 13.40.18

Skotfoss bruk fotografert i 1902. Foto: Jens Bryde, Kristiania. Riksarkivet (Pa 1422 Union Co., Ub-Store fotografier, nr. 0072).

Fusjon og nedleggelse

I 1985 hadde Norske Skog og Follum skaffet seg over femti prosent eierinnflytelse i Union Co.Dette ble i utgangspunktet sett på som positivt fra ledelsen i Union Co. Selskapet stod imidlertid utenfor storfusjonen mellom Norske Skog, Follum og Tofte Industrier i 1989. Da fikk Norske Skog etter hvert en totalt dominerende posisjon innen norsk treforedling. I 1999 ble Union Co. en del av Norske Skogindustrier ASA og Union Bruk endret navn til Norske Skog Union. I 2005 var produksjonen ved Union Bruk 150 000 tonn avispapir og 90 000 tonn bokpapir. Norske Skog mente likevel at lønnsomheten ikke var god nok. Union Co. i Skien skulle legges ned for å bidra til å øke konkurransekraften til den øvrige norske virksomheten til Norske Skog. Produksjonen i Skien ble stoppet 1. februar 2006 etter store protester. En hjørnesteinsbedrift og en del av identiteten til folk i Skiensområdet ble revet bort.

Nedleggelsen av Union Co. skapte frykt blant norske skogeiere. De var redd for en stor reduksjon i virkeavsetning i Sør-Norge. Det ble stilt spørsmål ved det ansvaret norsk treforedlingsindustri hadde overfor skogeiere som investerer i langsom skogkapital som på sikt skal tilflyte de norske treforedlingsprodusentene. Det ble hevdet at Norske Skog ikke tok ansvaret på alvor med sine innkjøp av store mengder tømmer fra Russland og Baltikum samtidig som Union Co. ble lagt ned.

Unionarkivet til Oslo

Til tross for at arkivet ikke er komplett, har det stor dokumentasjonsverdi. Selskapets eiendomsforhold er relativt godt dokumentert. Bygninger, fabrikker, vassdrag, kraftanlegg, båter og skoger utgjør noe av det mangfoldet som Union Co. har eid helt eller delvis gjennom sin lange historie. Dokumentasjonen viser også utviklingen av organisasjoner og ordninger for å sikre rammene rundt produksjon, salg og transport av tømmer.

Arkivet er avlevert i flere omganger og Riksarkivet har i dag de vesentlige delene av arkivmaterialet som finnes etter Union Co. Det er likevel et stykke igjen før man kan si at arkivet er ferdig ordnet og det hele er tilgjengelig for Riksarkivets brukere.

Kilder og litteratur:

RA, Pa-1422 Union Co.

Svendsen, Arnljot Strømme; Union 1873–1973, H. Aschehoug & Co., Oslo 1973

Sogner, Knut; Plankeadel, Kiær- og Solbergfamilien under den 2. industrielle revolusjon, Andresen & Butenschøn, Oslo 2001

Pollen, Geir; Langt fra stammen, Historien om Norske Skog, Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2007

Fasting, Kåre; Den norske papirindustris historie 1893–1968; Oslo 1967 Fageraas, Knut Bech et al.; Masse papir: norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år; Norsk skogmuseum, Elverum 2006

Norske avisoppslag fra 2005 og 2006

Fotoreferanse hovedbilde:

Kvinnelige svenske arbeidere sorterer papir ved Skotfos Bruk i 1898. Riksarkivet (Pa 1422 Union Co., Ua-0001). 

Denne saken stod første gang på trykk i Arkivmagasinet 3/2015.