Grundset marked

Tidligere tiders markeder oppsto fordi folk hadde behov for å handle og bytte til seg ulike varer og skaffe seg kontanter til skatter. Både markedene og kjøpmennene i de få byene som eksisterte, hadde Kongens tillatelse til å drive handel. Først i 1842 kom et lovverk som skapte fri handel, og etter hvert mistet de tradisjonelle kjøpstevnene eller markedene, sin sentrale betydning for handelen.

Det største markedet på Innlandet var Grundset Marked i Elverum. I 1756 kom en kongelig forordning som stadfestet at markedet skulle ta til første tirsdagen i mars og vare uka ut. Tidspunktet for markedet er ideelt for Innlandet. Tidlig i mars er det så mildt at folk orker å være ute hele dagen samtidig er været så kaldt at elver og myrer er islagte til ferdsel.

Når startet så folk å samles til handelsstevne i Elverum? Her strides de lærde. Trolig har Grundset marked oppstått da Hamarkaupangen og Hamarmarkedet av politiske årsaker ble sterkt svekket på slutten av 1500-tallet. Elverum var også strategisk plassert i forhold til handelsveier og folks behov for bestemte varer.

I Østerdalen er det dårlige naturgitte forutsetninger for kornbruk, og østerdølene trengte korn. På Grundset Marked solgte hedmarkingene korn, mel, lefse og brød, mens østerdølene handlet skinn, smør, ost og vilt. Gudbrandsdølene hadde handlet tørrfisk og salt sild i Romsdalen som de solgte videre, og samtidig hadde de med seg hester som svenskene gjerne kjøpte. Svenskene fra Värmland og Vestgötaland solgte metall- og tekstilvarer.

Mart’n var ikke bare handel, men et kulturmøte og et treffpunkt hvor folk møtte kjente. Folk kom for å bli underholdt av alt fra sterke menn, slangetemmere og karuseller, og tok seg en real fest.

Glanstiden for Grundset Marked var hundreåret fra 1750 til 1850. I årene 1899/1900 førte en lokalpolitisk strid til at markedet ble formelt nedlagt av sentrale myndigheter. Det er som kjent vanskelig for politikere å legge ned en århundrelang tradisjon. Derfor lever Grundset Mart’n videre den dag i dag.

Historien til markedet på Grundset kan nøstes opp via forordninger og reskripter fra sentrale myndigheter. Statsarkivet i Hamar oppbevarer arkivet etter fogden i Østerdalen og i Søndre Østerdalen fogderi. Fogden hadde politimyndighet på landet, og han ordnet med vakthold og ulike tillatelser i forbindelse med markedet i Elverum. Fogdens arkiver er en skattekiste. Korrespondansen forteller om administrasjonen av selve markedet, mens etterforskningsmateriale skildrer folkeliv og mer eller mindre alvorlige lovbrudd. Etter 1900 ble politioppgavene overtatt av de nye politimesterembedene, og i vaktjournalene til Glommedalens politimesterembede berettes den samme historien videre om fest og spetakkel. Ved å lese også annet rettergangsmateriale systematisk, vil ikke bare folkeliv og lovbrudd dokumenteres, men også markedets økonomiske betydning.

Litteratur

Gjone, Toralv : Grundset Marked. Kristiania.1922

Pedersen, Ragnar: Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminn, i Fra kaupang til bygd. Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar, 1995, s.6-70.

Wessel Berg, Fr .Aug. : Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge., bd.II, Christiania 1842.

Illustrasjon:

Søknad om å “Forevise akrobatis og Chenesiske Presentationer” under Grundset marked i 1886, hentet fra Søndre Østerdalen fogderi, Eb eske 1, mappe 8, Grundset marked.