Ippolitoff, Bobby og Oscar

Som amatør vant skøyteløperen Oscar Mathisen alt som var å vinne, og han knuste alle rekorder. I 1916 dro han til Amerika for å konkurrere og tjene penger på sin idrett. I fire år var han profesjonell utøver. Han avsluttet sin proffkarriere med en duell om verdensmestertittelen i Kristiania i 1920.

I Riksarkivet finnes en liten samling brev til Oscar Mathisen. De fleste avsenderne er kontakter fra oppholdet i Amerika. Brevene gir et innblikk i kulturforskjellene mellom den profesjonelle amerikanske skøytesporten og den europeiske amatøridretten. Synspunkter om oppførsel og holdninger var tema i flere brev. Grenser for skikk og bruk i idretten var aktuelt da som nå.

Oscar Mathisen ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, europamester i 1909, 1912 og 1914 og norgesmester i 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Han ble også kåret til «profesjonell verdensmester» etter løp mot amerikaneren Bobby McLean i Kristiania 1920 (vant tre av fire løp). Fra 1912 var Oscar «uslåelig», og forbedret samtlige verdensrekorder. 1500-meterrekorden fra 18. januar 1914, 2.17,4, ble først tangert i 1936 og slått i 1937. Hans siste 500 m-rekord (43,7 fra 1914) sto i 14 år. Rekorden på 1000 m fra 1909 (1.31,8 i Davos) sto i 21 år. Rekorden på 10 000 m (17.22,6 på Frogner i 1913) ble ikke underskredet før i 1928. Mathisen toppet Adelskalenderen fra 1. februar 1909 til 11. januar 1930. Mathisen må regnes som Norges største skøyteløper gjennom tidene. Fra 1916 konkurrerte han som profesjonell i USA. Etter seieren over McLean i Kristiania 1920 deltok han bare sporadisk i konkurranser, sist i Davos 1929 da han underskred gjeldende verdensrekorder på 500 og 1000 m.

012ukxymcspf

Oscar Mathisen, fotografert rundt 1920. Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Oslo Bymuseum.

Oscar Mathisen og amerikanske Bobby McLean møttes til duell om den profesjonelle verdensmestertittelen på Frogner stadion. Det var en voldsom interesse for duellen og det ble solgt billetter for 250.000 kroner. Den 7. og 8. februar 1920 konkurrerte Bobby og Oscar i de fire tradisjonelle skøytedistansene. Oscar Mathisen vant tre av fire distanser og avsluttet proffkarrieren med å bli verdensmester. De to løperne fikk utbetalt hele 95 000 kroner hver etter konkurransene. Omregnet til dagens verdi er det om lag 1,8 millioner kroner. Senere var det stor amerikansk interesse for å arrangere nye dueller i Norge og Amerika med Oscar som deltaker.

Les brevene i Digitalarkivet

Ippolitoffs skolisse

Nordmenn var skeptiske til den profesjonelle skøytesporten, og det ble spekulert i om utfallet av skøyteduellen mellom Oscar og Bobby var avtalt på forhånd. Mathisen gikk hardt ut mot ryktene og dementerte dem i Aftenposten. I forkant hadde han søkt audiens hos kong Haakon for å invitere ham til å overvære løpene. Under audiensen fortalte kongen at han hadde hørt ryktene men at han kjente Oscar Mathisen og visste at han aldri ville være med på noe avtalt spill.

«Da Kongen hadde fortalt meg dette, minnet han meg på ny om episoden med Ippolitoffs skolisse. En mann som opptrer slik vil aldri være med på å lage svindelforestilling, sa Kongen. – Stolt og gla gikk jeg fra slottet den dagen.»

Oscar møtte den russiske løperen Vasilij Ippolitoff første gang i EM i 1912. I en årrekke ble russeren den absolutt hardeste konkurrenten til Oscar Mathisen. Som konkurrenter hadde de en felles oppfatning av hva en konkurranse og et internt oppgjør skulle være. Under et parløp mellom dem på Frogner stadion i 1913 fikk Ippolitoff problemer:

«Da så jeg ham plutselig reise seg og strekke den ene hånden i været, mens han med den annen pekte ned på skøyten. Jeg skjønte straks at det var noe galt fatt med skøyten, og at han holdt på å bryte løpet. Jeg tenkte: Vil du ha noen glede av en vunnet 5000-meter som din farligste konkurrent har måttet oppgi på grunn av en elendig skolisse? Og hvorledes vil han føle det, at han ikke får en fair sjanse til å vinne dette løpet, som han kanskje har stillet særlige forhåpninger til? I et lynglimt for disse tankene gjennom hodet på meg. Og så brøt jeg løpet, jeg også. Han skulle få sin sjanse.»

Oscar tapte omløpet med et par meter, to tideler. Dette var det første tapet til Mathisen etter 38 seire på rad, og det var denne hendelsen kong Haakon viste til under audiensen syv år senere.

Da Oscar Mathisen så tilbake og nevnte de konkurrentene han satt høyest og hadde størst respekt for, så var det ikke de profesjonelle utøverne som ble nevnt:

«Og Ippolitoff – Vasilij! … Jeg minnes hans daglige visitter hver gang han siden kom til Norge og Oslo. Og best kan hende hans avskjedsbesøk i forretningen – en grå vinterdag i 1939. Min farligste konkurrent, min kjære venn; der vi sto som barn som ikke kan skilles, og holdt hverandre i armene, mens tårene løp. Vi visste begge to at vi neppe kom til å se hverandre igjen noen gang.»

Oscar nevner en rekke av sine tidligere konkurrenter fra flere land som han møtte som amatør:

«prektige, reale karer alle sammen; harde konkurrenter, som det alltid var morsomt å møte. Jeg minnes dem alle sammen, og mitt hjerte er fullt av takknemlighet.»

Oscar Mathisen var profesjonell utøver i fire år, men synspunktene på rammer og innhold for en real konkurranse, det tok han med seg fra amatøridretten, og fulgte ham gjennom hele livet.

 

pa-1912_fa-l0001_14-09-1921

Brev fra Bobby McLean til Oscar Mathisen, 14. september 1921. Gå til brevsamlingen i Digitalarkivet.

En fattig amatør

Oscar Mathisen vant ingen titler i 1911. Det skyldes at han ble erklært proff i 1910. Oscar beklagde seg over at han hadde så dårlig råd at han, ifølge ham selv, ikke engang hadde råd til å ta trikken. Hjemme hadde han skuffene fulle av sølv og gull, premier han hadde vunnet i utallige konkurranser. For å lette på den økonomiske situasjonen pantsatte han noen av premiene. Han ble for sen med tilbakebetalingen og premiene havnet på auksjon. På grunn av dette erklærte Norges Skøyteforbund ham som profesjonell utøver og utestengte ham i en sesong.

Oscar Mathisen kom sterkt tilbake, og i 1914 var han på toppen av sin karriere. Han hadde vunnet fem VM, tre EM, og innehadde verdensrekorden på alle internasjonale distanser. I Europa satte krigen en brutal stopper for alle internasjonale konkurranser og tanken om både karriere og penger i Amerika ble aktuelt:

«her hadde jeg slitt og trent i sesong etter sesong gjennom ti år og hadde løpt inn hundretusener av kroner for min klubb, men hva hadde jeg selv igjen for det? Ære, vil man si. Javel, ære er bra, men man kan ikke bli fet av bare ære. Og premier. Javisst, premier er pene ting, men hva hjelper det en mann at stuene hans er fulle av premier, gull og sølv for titusener, unyttige ting som han ikke kan bruke og ikke har lov til å selge?»

Oscar fikk tilbud fra en amerikansk manager med erfaring fra amerikanske show, oppvisninger og konkurranser. Skøyteløp var populært i USA i 1916, og manageren mente det var mulig å tjene gode penger. Den 29. oktober 1916 la amerikabåten Kristianiafjord fra kai i Kristiania med Oscar Mathisen ombord.

Skryt og avtalt spill

Det var stor oppmerksomhet rettet mot den utenlandske skøyteløperen. Journalister kom ham i møte allerede med losbåten. Da amerikabåten la til kai møtte de avisoppslag om «den svenske skøyteløperen» Oscar Mathisen. I New York møtte han små og korte baner som medførte at han måtte endre på skøytene, slik at de ble både kortere og høyere. Treningstider og -forhold var svært dårlige sammenlignet med forholdene i Kristiania. Han måtte legge treningstimene til ugunstige tidspunkter. I tillegg viste manageren seg ubrukelig og han gikk i hele to måneder uten å delta i noen konkurranser, da tok han saken i egne hender og dro til Chicago. Manageren reagerte med å true med rettssak for ærekrenkelse og brudd på kontrakten. For å få saken ut av verden lot han manageren få hele gevinsten fra den første profesjonelle konkurransen mot Johnny Nilsson i Chicago.

Etter en tid kom han i gang med mer jevnlige konkurranser, men ble utsatt for en rekke utsagn og opptredener fra amerikanske konkurrenter som han opplevde som fremmed.

En av utfordrerne til Oscar Mathisen var Norval Baptic, som reiste rundt i Amerika og kalte seg «Isdjevelen» og «Champion of the World.» Gjennom avisene ga han uttrykk for at

«Jeg skal løpe mot Mathisen på hvilken som helst distanse, på hvilke som helst betingelser og om et hvilket som helst beløp! … og jeg skal slå ham, denne smågutten, med en halv mil på milen, og enda løpe halvparten av distansen baklengs! … Jeg skal vise ham at det ikke finnes den utlending som kan måle seg med oss amerikanere!»

Oscar Mathisen møtte senere Norval Baptic til duell, men i forkant av konkurransen ble han bedt om å gå med på et avtalt spill der de skulle fordele seirene på de ulike distansene mellom seg. Oscar gikk ikke med på dette og han omtalte forslagene som frekke og skitne.

032wzzmwgacq

Oscar Mathisen mot Bobby McLean på Frogner stadion i 1920. Start på 500 meter. Ukjent fotograf. Utgiver: Eberh. Oppi A/S. Eier: Oslo Museum.

Første møte med Bobby

Han fikk en ny manager i Julian T. Fitzgerald som var knyttet til Alfred Johnsons skøytefabrikk, og som også var president i The Board of Control of The Western Skating Association. I januar 1918 møtte han Bobby McLean for første gang på Chicago Arena. Et av triksene til Bobby var at han narret sin motstander ut på isen lenge før han selv viste seg, mens McLeans tilhengere rundt banen kom med sjikanerende kommentarer for å bryte ned motstanderen. I samme konkurranse opplevde han også at starteren var delaktig i planlagt juks på to måter: Starteren stilte seg bevisst opp slik at bare McLean kunne se ham. I tillegg var det avtalt at starteren skjøt etter at bevegelsen fra McLean hadde startet, ikke at løperen reagerte på skuddet fra starteren. Dette ga Bobby McLean fordeler og det endte med at Oscar Mathisen tapte duellen med to mot fire seire.

Oscar var tilbake på norsk jord den 16. mai 1919 og eventyret i Amerika var over. McLean var den eneste amerikaneren som slo Mathisen, selv om det var på uredelig vis. Dette var en av grunnene til at Mathisen ønsket et nytt møte under det han selv omtaler som redelige og forutsigbare former, og han leide derfor Frogner stadion til et oppgjør den 7. og 8. februar 1920.

Utfordret gang på gang

Det var først og fremst Bobby McLean og Norval Baptic som kom dårlig ut av det stilt overfor den standarden for skikk og bruk som Oscar Mathisen og hans tilhengere mente burde gjelde i skøyteidretten.

Oscar Mathisen fikk i brev fra sine støttespillere i Amerika etter duellen på Frogner stadion hvor McLean og hans manager ble fremstilt som uærlige. Filmen som ble laget under løpene på Frogner stadion var klippet slik at McLean fremsto som seierherre, ikke Oscar Mathisen. Mange norsk-amerikanere som visste bedre, skrev til Oscar og fortalte om dette. Norsk-Amerikaneren Fridtjof Brofoss, som hadde vært til stede under begivenhetene i Christiania, skrev fra Chicago 25. juli 1922:

«Først sees 500 m. Start hvor McLean tilsynesladende ligger foran Dem – indspurten vises derimot ikke! Saa ser man endel midt i 10.000 m hvor McLean ligger foran Dem i enkelte dele av løpet, men som ikke ga ham seiren. … Deretter fremvises 5000 m med McLean som seierherre. 1500 m vises ikke»

Oscar Mathisen mottok også et liknende brev fra Brooklyn i 1924, en kopi av et brev til Bobby McLean der forfatteren skrev:

“Dear Sir: The writer saw your performance at the Metropolitan the other night and thought the act was pretty good, but the film did not tell the truth about your match with Mr. Oscar Mathisen. The film was Americanizes all right. When you won the 5000 meter race it said so on the film, but when Mr. Mathisen won the three other races, namely the 500 – 1500 – 10000 meters no name was mentioned. What is the idea of trying to fool, not only the public, but also yourself my dear Mr. McLean? You know d… well who is the best skater and the writer is willing to bet his bottom dollar that Mr. Mathisen can beat you any day. The writer was in Christiania, Norway at the time and saw all the races. The best man won.”

Bobby McLean forsøkte gjentatte ganger å få Oscar Mathisen til å stille opp i nye dueller, antagelig fordi Oscar både hadde en høy stjerne i det amerikanske skøytemiljøet, og fordi oppgjøret i Kristiania i 1920 hadde vært svært innbringende. I etterkant var Bobby McLean en av de mest ivrige utfordrerne, siste gang i 1931, elleve år etter duellen i Kristiania.

«Since our Norwegian race, there has been 10 years of constant publicity and controvercy. The younger generation of skaters have never seen you, but have read of you constantly.”

brevhode

Brevhode fra Bobby McLean – brukt i brev til Oscar Mathisen i 1924.

Minneapolisguttene

Den tidligere manageren Julian T. Fitzgerald, som Oscar Mathisen hadde et bra forhold til, ivret også etter å få Oscar Mathisen til å stille opp i flere profesjonelle dueller både i Amerika og i Norge. I brev datert 3. april 1922 forsøkte han å overbevise Oscar om å stille opp i en konkurranse mot Art Staff. Både utøvere og managere kom med mange invitasjoner og utfordringer til Oscar Mathisen, men han tok ikke imot utfordringene fra noen etter duellen i 1920.

Det var likevel ikke slik at alle utøverne i Amerika ble ansett som juksemakere og lite redelige. Oscar hadde også mye godt å si om flere han møtte og fremhever Johnny Nilsson, som var hans første motstander i Amerika: «Hans ord om den gode og redelige sportsånd kunne med full grunn anvendes om han selv», og det samme sa han om «Minneappolisguttene», en gruppe utøvere som han konkurrerte og trente sammen med i Minnesota.

Det er flere som har skrevet om hvilken status Oscar Mathisen har hatt i norsk idrett, og idrettsjournalisten Einar Staff har uttrykte det slik:

«Man skal helst ha ‘opplevet’ Oscar Mathisen for å kunne forstå den popularitet denne gutten nøt, og for å forstå den revolusjonerende virkning hans deltagelse hadde. Han brøt veien for idretten i avisenes spalter, tribunenes tusener følte selv trang til å dyrke den idrett han var en så strålende eksponent for, utlandets mange arenaer kappedes om denne norske idrettsambassadøren.»

Kultur, show og idrett

Kan vi uten videre stemple uttrykksformene til Norval Baptic og Bobby McLean som umoralske? Deres opptredener kan sees i sammenheng med den kulturen de sprang ut av, og var en del av. Det er mulig at hovmodige og brautende kommentarer var helt innenfor grensen av det akseptable i en kultur der det var om å gjøre å skape blest om et show, og kanskje var deler av dette også humoristisk ment. At en film ble manipulert for at arrangøren skulle tjene penger på et show er kanskje ikke uforståelig sett fra et perspektiv der deltakerne var artister fremfor konkurrenter. Likevel reagerte Oscar Mathisen og flere av hans tilhengere svært negativt på hvordan enkelte motstandere opptrådte. De brukte ord som juks og avtalt spill, uredelighet og uærlighet, for å beskrive enkelte konkurrenter. En hoverende og lite ydmyk uttrykksform og holdning var ikke vanlig blant amatørene, og det er vel heller ikke vanlig i den tradisjonelle skøytesporten i dag, enten man regner seg som amatør eller profesjonell.

Riksarkivet har et lite arkiv, eller en liten samling, bestående av 46 brev og telegrammer til skøyteløperen Oscar Mathisen, fra perioden 1916 til 1954. Mange av brevene er sendt fra personer og organisasjoner i USA, og bidrar til et innblikk i den tidlige profesjonelle skøytesporten og hvordan Oscar Mathisen opplevde sitt møte med profflivet. Brevsamlingen ble avlevert til Riksarkivet fra Oscar Mathisens grandnevø via Skøytemuseet i 2016. Du kan lese brevene i sin helhet på Digitalarkivet.

Per Kristian Ottersland, arkivar i Riksarkivet

Kilder:

PA-1912 Oscar Mathisen/Fa/L0001/0001, Brev og telegrammer til Oscar Mathisen 1916-1954.

PA-0108 Norsk Idrætsblad og Sport/Xb/L0006/0003, Årgang 1920.

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Mathisen.

Norsk biografisk leksikon: https://nbl.snl.no/Oscar_Mathisen.

Oscar Mathisen, «Mitt livs løp», Bokhandlerforlaget 1977.

Knut Bjørnsen og Per Jorsett, «Skøytesportens stjerner» Knut Bjørnsen og Per Jorsett, Cappelen 1971.

Per Olav Torgneskar, “Bobby is in town” – en digital fortelling, Digitalt fortalt, ABM-utvikling 2008: https://www.youtube.com/watch?v=WD3mLhS3BtY.