Kristiansand blir tildelt NM på ski – en beretning basert på arkivet etter Oddersjaa ski- og skøyteklubb

NM på ski på Agder. Ingen vanlig begivenhet, men det har faktisk vært arrangert tre ganger. Sist gang var på Vegårshei i 1994. I 1963 var det i Birkenes. Men det var den sydligste kommunen av de tre som var først ute. Kristiansand var vertskap for NM i 1939, med Oddersjaa ski- og skøyteklubb som initiativtager og arrangør.

Det var en fantastisk mulighet for byen og for skisporten, så det var all grunn til jubel. På grunn av det elendige været, skulle det imidlertid vise seg at arrangementet kom til å kreve en enorm innsats. Dette er historien om heltene fra bakke- og løypekomiteen.

Skitinget i Mo i Rana

12. mars 1938 avgjorde Norges Skiforbund på Skitinget i Mo i Rana at NM på ski 1939 skulle legges til Kristiansand. Oddersaa hadde 65 års erfaring med å arrangere lokale skirenn, så da det endelig ble deres tur, var gleden og iveren enorm.

avisklipp

Aanund Jortveit – formann i styret for arrangementet

Så fort tildelingen var et faktum, mottok klubben telegram fra Aanund Jortveit. Jortveit var klubbens representant på skitinget, og det var han som hadde vært primus motor for et iherdig søknadsarbeid gjennom 6 år. Vel hjemme igjen fra Mo i Rana ble Aanund Jortveit umiddelbart valgt til formann i styret for NM-arrangementet.

Det var mye som nå måtte ordnes og planlegges i løpet av de snaue 11 månedene før NM.

Arkivet etter Oddersjaa

I arkivet etter Oddersjaa ligger det referater fra de mange styremøtene og fra ekstraordinære generalforsamlinger som alle dreide seg om NM høsten 1938. Her kan man følge med på de forskjellige komiteenes planlegging og arbeid frem mot arrangementet.

Først og fremst var det selvfølgelig viktig å få alle nødvendige materielle fasiliteter snarest mulig på plass. Hoppbakken i Tinnheia var bare 4 år gammel, men trengte likevel noe oppgradering for at det skulle kunne være mulig å hoppe opptil 60/65 meter. Det var også viktig å få tribuner og innkvartering på plass.

Komiteene: Det ble nedsatt festkomité, finanskomité, innkvarteringskomité, program-reklamekomité, trafikkomité, løypekomité, og bakkekomité,

Lunefullt vær

Det var mange oppgaver som ble planlagt og gjennomført av komiteene, men det var ett viktig element som det var veldig vanskelig å ha kontroll med, og det var været. Og nettopp derfor var det utvilsomt løype- bakkekomiteene som hadde de tøffeste utfordringene under dette arrangementet. I rapportene fra bakkeansvarlig og løypesjefen får man et godt innblikk i arbeidsinnsatsen som måtte til, og ikke minst hva slags utstyr som var tilgjengelig for 75 år siden – både med tanke på preparing av løyper og bakke, transport og logistikk.

Sitat fra bakkesjef Mads Damsgaards rapport
Ved juletider kom sneen og dekket hele Tinnheiabakken, men uten forutgaande frost av nogen betydning for teledannelse. Bakken blev beintraakket og skitraakket utover vinteren og rend blev holdt i bakken 8. januar.

Vi kan lese at 17. januar (3 uker før NM) ble følgende snødybder målt i hoppbakken: 60 cm på sletta, 80-90 cm i overgangen, 35 cm i underrennet, mens det var helt bart i fartoppbygget. Det ble derfor beregnet at de var mulig å grave ut 400m3 fra overgangsstykket og sletta som så kunne fordeles videre utover for å få bakken i profil. I tro på at været ville holde seg, ble det bestemt at de skulle vente med dette frem til de 3-4 første dagene av mesterskapsuka.

Damsgaard skriver videre:
Efter flere ukers prektig vinterveir med kuldegrader, satte det ind med mildveir lørdag 4. februar og det holdt på hele mesterskapsuken med regn, taake, vind og en nattetemperatur på 7-8 varmegrader.

Det var nå åpenbart helt nødvendig å starte med snøinnsamling. Laget samlet inn hauger av snø og dekket dem med 20 innleide presenninger. Det var 10 mann i arbeid hele uken, samt befalselever som var utlånt fra løypelaget. Til snøtransporten brukte de lektere spikret på sildekasser. Med hard innsats både torsdag, fredag og lørdag og ved hjelp av to hester, fikk de fraktet snøen frem til unnarennet. Snøen ble så plassert i en stor haug på kulen og fordelt utover. Til overrennet ble snøen båret med bærebårer.
Med det truende mildværet var det imidlertid behov for flere tiltak: For at ikke luften skulle tære på snøen fra undersiden, ble fartoppbygget og trehoppet kledd med tjærepapp.

Sitat Damsgaard:
Mildveiret tok kolosalt paa sneen. Jeg hadde lørdag eftermiddag (4 febr.) med nogen venner gjort færdig hopp og overrend til fartoppbygget, men allerede tirsdag måtte arbeidet gjøres om igjen. Denne gang sprøytet vi det med frysemidlet og dekket det med presending og da holdt det seg forholdsvis godt resten av uken.

Damsgaard fortsetter:
Tiltrods for at vi sprøitet med 45 liter Tento hver dag, skinte jorden gjennom paa en del av underrendet torsdag (8.febr). Her tinte det fra den opblødte jord undenfra. Det ble da snedekket, tråkket og sprøitet. Fredag ble nogen m2 igjen prepareret og lørdag formiddag var der svart jord i nedslagsfeltet ved 50 meteren og her kom vand frem. Heldigvis fandt vandet vei ind i bakken igjen. Der blev saa nermest bygget snebro over og frosset til med Tento.

Det ble et tøft kappløp med været både lørdagen og søndagen for å sikre et rimelig snødekke i bakken. Både overrenn, underrenn og svingplass trengte påfyll av snø, tråkking og frysing med Tento.

Damsgaard avslutter rapporten:
Der ble brukt 34 kanner Tento frysevæske under arbeidet med at sette bakken i stand, undtatt nogen liter av den siste kanne som blev holdt i reserve om bakken skulde trenge nogen preparering i nedslaget. Dette kunde da vært gjort i en 10-15 minutters traakkepause

I løypekomiteen hadde de samme problemer. Løypesjefen Rolf Locher Christiansen skriver i sin rapport:

Alt saa ellers lovende ut, da det i begynnelsen av februar satte inn med et høist ubeleilig mildvær, med regn og varmegrader. Bekkene åpnet seg, vannsig undergrov sneen og paa vannene kom det høit med overvann. Løypene måtte legges om, og den mest interessante del av dem maatte dessverre sløifes fordi vannene mest mulig maatte undgaas.

Løypelaget fikk hjelp fra en hel klasse fra Befalskolen, fra Oddersjaa junior og fra en stor gruppe gymnaselever. De ryddet og merket 30-km-løypa på mandagen – under kraftige regnbyger, og det var nødvendig med mange omlegginger pga vann som kom opp fra diker og bekker.

Sitat fra Christiansen:
Onsdag byttet partiene strækning for aa kunde kontrollere hverandres arbeide. Sneen smeltet stadig, verst var det fra Kjærrane gjennom Tinnheia til Idrettsplassen. Der måtte det gjøres store og vanskelige omlegninger for i det hele tatt aa faa en brukbar løype. Torsdag blev 4 patruljer sendt gjennom hver sin del av løypa for aa traakke og sette ut poster, dekke bare flekker med bar og sne. Løipa blev trots taake og regn ferdig, saa starten kunde foregaa presis.

For i det hele tatt å kunne avholde 17 km-rennet på lørdagen, måtte man rett og slett ta til takke med de delene av 30 kilometeren som fremdeles var brukelige. For å få laget en sammenhengende løype måtte mannskapet måtte bygge 15-20 broer over bekker og grøfter.

Christiansen igjen:
Natt til lørdag satte det inn med syd-vestlig kuling, regnbyger og 8-10 varmegrader.
Det saa temmelig trøstesløst ut på Idrettsplassen lørdag morgen. Jeg hadde inntrykk av at sneen forsvant under bena på oss. Hele Trangedalen opp var granbar med en stripe sne på.

Løypesjefen avslutter:
Efter et intenst slit fra over 100 mann blev løypa ferdig akkurat til kl. 11.
Det er vel neppe blitt lagt en løype under så vanskelige forhold her på sørlandet.

Det var nok mye takket være den heltemodige innsatsen fra Oddersjaa og deres medhjelpere at publikum kunne glede seg over dette flotte NM-arrangementet. Sammen med Kronprins Olav var det hele 17.000 tilskuere som møtte opp til hopprennet i Tinnheia på søndagen. Det var på alle måter et uforglemmelig NM – både for publikum og for arrangører.

Av rådgiver Kristin Lindqvist, Statsarkivet i Kristiansand.

Les mer:

Artikkel i KristiansandAvis

Lenke til Oddersjaas arkiv, Statsarkivet i Kristiansand, D/110 via Arkivportalen.no

Artikkel om Tinnheiabakken av Terje Nomeland

Digitale bilder i Vest-Agder