Ungarske flyktninger 1956 – 1957

 

Den store flyktningkrisen i Europa som 2. verdenskrig skapte, var på begynnelsen av 1950-tallet i ferd med ebbe ut. De fleste krigsflyktningene hadde enten kommet hjem eller de hadde fått nye hjemland. De lokale flyktningenemndene i Norge gjorde en stor innsats i å bosette og skaffe jobb til dem som ennå prøvde å finne fotfeste i et nytt land i første halvdel av 1950-tallet. Dette var først og fremst personer fra østlige deler av Europa, men også en og annen spanjol. Fra midten av 1950-tallet sank aktiviteten på flyktningarbeidet både hos lokale og sentrale myndigheter. Men på tampen av 1956 og i løpet av de fire første månedene i 1957 skulle Norge få oppleve sin første masseinnvandring i morderne tid. 1500 ungarere som flyktet etter at Sovjet slo ned oppstanden i Ungarn høsten 1956, fikk opphold i Norge. Hedmarken ble et av de stedene som fikk en sentral rolle i disse begivenhetene.

23.oktober 1956 gikk ungarerne ut i gatene i Budapest med krav om selvstendighet fra Sovjet og Warzawapakten og demokratiske rettigheter. 4. november 1956 ble opprøret slått ned av sovjetiske tropper. I kampene ble ca. 20 000 ungarere drept, mens ca. 180 000 flyktet over grensen til Østerrike og ca. 20 000 over grensen til Jugoslavia. Det innebar at ca. 2 % av befolkningen på ca. 10 millioner innbyggere, flyktet.

Det norske Flyktningråd og flyktningnemndene var lite rustet til å ta imot ungarske flyktninger siden flyktningarbeidet var blitt nedprioritert de siste årene. Norske myndigheter ville derfor prioritere å hjelpe flytningene der de var, nemlig i Østerrike. Det ble imidlertid fort klart at Østerrike måtte få hjelp, og allerede 30. november i 1956 bevilget Stortinget 1 million kroner til overføring av 1000 flyktninger til Norge. Sosialdepartementet oppnevnte et eget styre som skulle ha ansvar for overføringen av disse flyktningene.

Etter henstilling fra Sosialdepartementet ble det på Hedmarken opprettet et eget arbeidsutvalg som skulle ta imot flyktninger. Arbeidsutvalget var et samarbeidstiltak mellom lokale myndigheter og private organisasjoner i Stange, Hamar, Ringsaker, Vang og Furnes. Motellet Hedmarktoppen, drevet av Filadelfiamenigheten, ble leid inn som «gjennomgangssted» for flyktningene. Planen var at flyktningene skulle være i transittmottak kortest mulig tid. Arbeid og privat bosted var førsteprioritet. Allerede 29.desember i 1956 var de første ungarske flyktningene på plass på Hedmarktoppen. Fram til april 1957 bodde det ca. 300 flyktninger på motellet en kortere eller lengre periode. I februar 1957 kom det største innrykket på ca. 150 flyktninger, og overføringsstyret kom nå mer aktivt inn i administrasjonen av mottaket. Den daglige driften sto Norsk Folkehjelp og Røde Kors for.
10. mai 1957 ble Hedmarktoppen nedlagt som «gjennomgangssted». Flertallet av flyktningene var unge, ressurssterke og med en fagutdanning som Norge trengte. Mange fikk seg jobb raskt, og botiden for de første kontingentene på «gjennomgangsstedene» var ca. 1 måned.  Senere i 1957 økte botiden til ca. 2 måneder. Bortsett fra en beskjeden startstøtte myndighetene, måtte de klare seg selv på likefot med nordmenn. Flere nevner selv at deltaking i idrettslag og annet foreningsliv gjorde at de fort kom inn i den norske hverdagen. Den katolske menigheten var også et miljø ble verdifullt for enkelte. Mange av dem som kom fra Ungarn til Norge i 1956 ser tilbake på både gode og begivenhetsrike liv, selv om starten i et nytt land var krevende.

 

Forslag til videre lesing:
Stang, Cæcilie : Utsikt til et bedre liv. Hedmarktoppen transittmottak for ungarske flytninger 1956-1957. Minner fra Furnes. Furnes Historielag 2016. s.65-75.

Interessert i levende bilder fra 1957? Se Filmavisa 13/1957.