Da toppen av Norge møttes til fest for Theodore Roosevelt

Om morgenen 4. mai 1910 – ti minutter forsinket – dampet toget med Theodore Roosevelt om bord inn på perrongen på grensestasjonen Kornsjø i Smaalenenes amt. Den amerikanske eks-presidenten innledet et to og et halvt døgn langt besøk i Norge. Oppholdet ble en nesten sammenhengende fest for så vel følget fra USA som for den norske samfunnseliten.

tr-utenfor-universitetet

Fra Theodore Roosevelts besøk ved universitetet i Kristiania, 6. mai 1910. Arkivreferanse: PA-0226, U, 5, 162.

Theodore Roosevelt (1858-1919) hadde gått av som amerikansk president vel ett år i forveien. Nå var han i Norge for å holde sitt nobelforedrag. Roosevelt ble i 1906 tildelt Nobels fredspris for å ha meklet fred under den japansk-russiske krigen, men kunne den gang ikke være til stede for å motta æresbevisningen. Med på Europa-reisen var også fru Edith Roosevelt, sønnen Kermit og datteren Ethel.

Riksarkivet har bevart flere arkiver som dokumenterer Roosevelts besøk i 1910.

Det var en stor begivenhet med musikk og stas da toget med eks-presidenten med følge ankom Østbanen midt på dagen 4. mai. Gjestene ble tatt i mot av en delegasjon fra det offisielle Norge med kong Haakon og dronning Maud i spissen. Smilende trådte Theodore Roosevelt ut av toget med blottet hode, kledd i en svart regnfrakk.

«Det er sjelden at se et Ansigt rumme saa megen Kraft og Energi og samtidig ha et saa inderlig godt og venlig Uttryk,» skrev Morgenbladets reporter.

Samme kveld var det duket for middag på Slottet. Roosevelt hadde dronningen til bords, og på den andre siden satt overhoffmesterinne fru Rustad. Hedersgjesten vekslet sikkert også noen ord med tidligere statsminister Christian Michelsen på motsatt side av bordet.

knudsen

Invitasjonskort og program fra Theodore Roosevelts besøk i Norge, bevart i privatarkivet etter Gunnar Knudsen. Arkivreferanse: Pa-0626, I, 58, 4.

Konsesjonslovene

Etter middagen hadde nylig avgått statsminister Gunnar Knudsen en samtale med Roosevelt. Et referat av samtalen er bevart i Knudsens privatarkiv. Venstremannen fortalte Roosevelt om en av samtidens store saker i Norge: Den nylig vedtatte norske konsesjonsloven som skulle sikre staten fremtidig råderett over vannkraft- og bergverksressurser.

«Mr. Roosevelt blev strax meget ivrig og sa, at han var ganske enig i disse betragtninger. Jeg spurte da, om jeg kunde fortælle det. ‘Of course you can’ sa han. ‘I am just working in America for the same thing. I am a radical’ la han til. ‘So am I’, svarte jeg, ‘and national’. ‘Just so’, sa Mr. Roosevelt,» noterte Gunnar Knudsen etterpå.

I samme øyeblikk kom kong Haakon bort for å introdusere en ny gjest, og Knudsen måtte avslutte samtalen med amerikaneren.

… for en usigelig Glæde det har været for mig at komme til Norge, at være i Norge, at reise gjennem Norge. Det er saa overvældende, saa uforglemmelig.

Theodore Roosevelt

Høy stemning i byen

Selve nobelforedraget fant sted torsdag 5. mai. Talerstolen i det fullsatte Nationaltheatret var dekket med «stars and stripes». Som en inspirert, myndig og godmodig lærer – skrev Morgenbladet – holdt prisvinneren sitt forsinkede foredrag.

Theodore Roosevelt var en forkjemper for mekling i internasjonale konflikter. I foredraget tok han til orde for at land skulle inngå voldgiftstraktater med hverandre. Han appellerte til videre utvikling av den internasjonale domstolen i Haag, talte til fordel for nedrustning, og uttrykte ønske om at stormaktene burde danne en fredsliga som et slags internasjonalt politi.

I byen hersket den reneste 17. mai-stemning under besøket, med faner, festmusikk og et stort oppbud av skuelystne mennesker.

Om kvelden 5. mai ble det arrangert festmiddag i festivitetslokalet i Kristiania (Gamle Logen). Som på Slottet dagen i forveien, var hele den norske samfunnseliten til stede. Listen over gjester, med tilhørende bordplassering, ble trykket i et eget hefte. Det er som å lese «Hvem er hvem» i Norge anno 1910: Ved siden av hedersgjesten selv, finner vi kongelige, nåværende og tidligere statsministre, statsråder, ambassadører, biskoper, professorer, overrettssakførere, grosserere – og andre – med fruer. Her var polfarer Roald Amundsen, skipsreder Fred. Olsen, Freia-eier og stortingsmann Johan Throne Holst, generaldirektør Sam Eyde, lærerinne Anna Rogstad – som året etterpå skulle bli den første kvinne til å møte i Stortinget – og mange, mange flere.

Avsluttet ved universitetet

Høytidelighetene i Kristiania ble avsluttet 6. mai, da Roosevelt ble utnevnt til æresdoktor ved Det kongelige Frederiks universitet. Studentersangforeningen åpnet seremonien med å synge den amerikanske nasjonalsangen «Star-Spangled Banner», før rektor Brøgger ønsket velkommen

Nok en gang var gjestelisten lang og full av prominenser. I arkivet etter kollegiet ved universitetet er det blant annet bevart en bunke med svarkort fra inviterte personer som enten takket ja eller nei til å delta. Fra det diplomatiske korps, kom det blant annet positivt svar fra republikken Cubas sendemann i Norge, Ancieto Valdivia y Sisay, som var poet, journalist og oversetter.

studenter

Utkast til oppslag eller melding til studentene ved Det kongelige Frederiks universitet i forbindelse med Roosevelts besøk. Arkivreferanse: S-2868, Fha, 41B, 4.

Studentene fikk mulighet til å skrive seg på en liste for å sikre seg en av de 200 billettene på galleriet i Domus Academica. Resten av studentene ble henvist til fortauet foran festsalen – og der skulle de stille i duskeluer, ifølge et oppslag. Flere av universitetets akademiske doktorer var imidlertid misfornøyde med at de ikke ble invitert til den høytidelige begivenheten.

 

«At de fortrænges derfra ved at Universitetets Professorer indbyder sine egne Fruer og Assistenter er en Ubillighet og en Tilsidesættelse og en Underkjendelse av den høieste akademiske Grad. Det smaker av at Professorene betragter Universitetet som en Privatdomæne for sig selv og de øvrige Funktionærer,» skrev femten menn med dr. med.-grad i Morgenbladet i etterkant av tildelingen.

Om kvelden 6. mai forlot familien Roosevelt Norge med et ekstratog til Charlottenberg. I spisevognen ble reisefølget servert aftensmat: Oksehalesuppe, avkokt ørret, gåselever, stekte rugder, friske asparges, karamellpudding, is, ost, frukt – og årets første jordbær. Med halsonde og hes røst hilste Roosevelt tallrike små og store som hadde møtt opp langs linjen for å hylle eks-presidenten og fredsprisvinneren.

Nesten uten stemme, ytret Theodore Roosevelt noen avskjedsord til journalistene som var på toget sammen med amerikanerne: «Og jeg ber Dem fortælle for en usigelig Glæde det har været for mig at komme til Norge, at være i Norge, at reise gjennem Norge. Det er saa overvældende, saa uforglemmelig,» sa han.

Kilder:

S-2868 Universitetet i Oslo, Kollegiet, Fha, 41b, 4.
PA-0226 Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn, U, 5,161-62.    
PA-0626 Gunnar Knudsen, I, 58, 4.
Morgenbladet, 4.-10. mai 1910.
Arkivmagasinet, nr. 1, 2011.