De som går ut når andre går inn

“Da vi kom under Land ved Sunderø om Aftenen kl 3 fik vi høre Nørdrob Ret forud. Det var saa mørgt at vi ikke kunde se noget, men var heldig at vi traf en Kantret Baad ut i bougen. Det var da at Handle Hurtig. Det var Dessværre 2 mand som havde Trillet sig. Da vi kom til Kvælvet viste det sig at den ene var aldeles Død, og den anden var ikke meget igjen med. Vi fik dem begge om bord og begyndte Oplivningsforsøg, som lykkedes med den ene, men Dessverre den anden mand var Død.”

Skipsdagbok
Denne dramatiske beretningen er hentet fra skipsdagboken (loggboken) til redningsskøyta RS 9 Stadt, som var i Redningsselskapets tjeneste fra 1895 til 1931, hovedsakelig stasjonert på forskjellige steder i Nordland, Troms og Finnmark. Skipsdagbøker fra før 2. verdenskrig finnes med ett unntak ikke bevart i arkivet til Redningsselskapet. Loggen etter R/S «Stadt» er i så måte ganske unik og må ansees som et klenodium. Hele skipsdagboken er nå skannet og 
tilgjengelig for alle på Digitalarkivet.

736d0356-75a7-43c0-a28c-0dace9d31338-2

Redningsskøytene
Redningsskøytene var til stede på feltet i dårlig vær og krysset mellom fiskere i båter som beveget seg på grensen av hva naturen tillot – de gikk ut i stormen når andre gikk inn. De bidro med assistanse og hjelp til fiskerne som havnet i nød. «Stadt» opererte på fiskefeltene i Nordland og loggboken har som regel ganske nøkterne innførsler tatt i betraktning den voldsomme dramatikken som ligger bak; «Vinden S. Stærk. Skøiten var paa Søen blant baadene og opslebede de 3 siste baade med 14 mand til Sunderø» (15.12.1906).8140c0b3-883e-400f-a296-a3a4a7658660-2

Stadt kan stå som en representant for de tidligste skøytene i Redningsselskapet, og var blant dem som reddet flest mennesker, i alt 159 personer. I tillegg ytte redningsskøyta assistanse til 1187 fartøyer og berget 42 båter og to skip.

125-årsjubileum
Redningsselskapet fyller 125 år i år. “Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning” ble stiftet i Kristiania i 1891 etter invitasjon fra Kristiania Kjøbmandsforening og en komité nedsatt av denne. Navnet ble seinere forenklet til “Redningsselskapet”. Selskapets hovedformål var å redde liv og berge verdier på den norske kysten, og skaffe befolkningen kjennskap til redningsinnretninger og deres bruk. For å få gjennomført organisasjonens formål var redningsskøytene et helt nødvendig verktøy. Den første skøyta ble satt i tjeneste allerede i 1893 og fikk navnet “Colin Archer” etter skipskonstruktøren. Redningsskøytene ble også kjent som “Colin Archer-skøyter” og under tidsperioden 1893-1924 ble det bygget så mange som 35 redningsskøyter. Utvidelsen av skøytebestanden har pågått helt frem til moderne tid. Alle har fått tildelt et redningsskøytenummer, et såkalt “RS nr.” som identifikator ved siden av egennavnet.

Arkivet
Redningsselskapets arkiv er avlevert til Riksarkivet i flere omganger fra 2005 til 2013, men er ikke komplett. Loggboken er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.