Bøker med underlige navn

 

Dette fragmentet er fra et missale som har sittet på et regnskap for Halsnøy og Hardanger len 1614. Det kan være skrevet i Norge i første halvdel av 1200-tallet, og har  initialer i gult, grønt, rødt og blått. Den litt blasse gulfargen ser ut til å være et norsk kjennetegn. Hva var et missale?

Bøkene vi finner rester av i samlingen av latinske membranfragmenter, kommer fra mange forskjellige slags bøker. Vanligst er religiøs litteratur av mange forskjellige slag. Det er stort innslag av liturgiske bøker, det vil si bøker som gjengir liturgien som ble brukt ved messe og tidebønner.

Messen var den katolske kirkens viktigste form for Gudstjeneste. Den hadde en del faste ledd som alltid skulle være med, selv om innholdet varierte med den liturgiske kalenderen. I forbindelse med bryllup og begravelser og andre spesielle begivenheter la man til elementer som er spesielle for denne typen feiring. Det var mange ting å passe på, og det var til stor hjelp å ha liturgiske bøker som ga opplysning om hvordan ting skulle gjøres på ulike festdager og ved ulike begivenheter.

Tekstene som ble lest under messer kunne være hentet fra ett av de fire evangeliene, fra Paulus brev eller fra andre bøker i Bibelen. Selvsagt kunne man lese direkte fra Bibelen, men det kunne være enklere å bruke liturgiske bøker, som for eksempel fra en «missale» som var en bok som omfattet hele messeliturgien med sanger, bønner og lesetekster. Det fantes også egne bøker som kun inneholdt musikkdelen av messeliturgien. En slik bok ble kalt for et «graduale». Det var særlig korledere og forsangere som kunne ha bruk for en slik spesialbok.

Prester og munker i den katolske kirken var pålagt å lese tidebønner åtte ganger daglig. Tidebønnene hadde en egen liturgi og egne liturgiske bøker bygd opp rundt Davidssalmene. Under hver tidebønn ble et antall salmer resitert eller sunget. I løpet av en uke hadde man sunget seg gjennom alle de 150 salmene. Hele liturgien med lesetekster, bønner og sanger til tidebønnene ble kalt for «brevarium». Et «antifonarium» var sangboka for tidebønnene.

I fragmentsamlingen er det rester av mange missaler, gradualer, breviarier og antifonarier. Ved lokale kirker hadde man nok bare det aller nødvendigste av liturgiske bøker. Ved domkirkene og i klostrene var man gjerne bedre utrustet. På regnskaper fra Hardanger og Halsnøy kloster len har vi funnet rester av minst fem forskjellige missaler, to breviarier og to antiphonarier. Det er trolig bare en tilfeldighet at det ikke er bevart rester av gradualer.

De liturgiske bøkene fra Hardanger og Halsnøy er av forskjellig alder og opphav. Noen er ganske sikkert skrevet i Norge, andre kan opprinnelig være fra England. Et av missalene er fra første halvdel av 1100-tallet, mens et annet faktisk er et trykt på pergament i andre halvdel av 1400-tallet.

Illustrasjon øverst: Riksarkivet, Latinske membranfragmenter, fragment 3947.