Norske flyktninger i Sverige

Under andre verdenskrig søkte omkring 60 000 nordmenn tilflukt i Sverige. Det norske eksil-samfunnet i Sverige har satt tallrike spor etter seg i arkivene, og mange av kildene er blitt digitalisert.

Det nøytrale Sverige tillot at norske myndigheter bygget opp en omfattende administrasjon for å håndtere flyktningenes humanitære og sosiale behov.

I Stockholm ble det opprettet et eget flyktningskontor.

Den første norskadministrerte mottakssentralen startet opp i mars 1941 i forlegningen Øreryd, fem mil sør for Jønkøping.  Fra 15. juni 1942 og fram til krigens slutt ble Kjesäter herregård ved Vingåker i Sødermanland ny norsk mottakssentral. Et mindre mottak for samer ble opprettet i Jokkmokk i juni 1943.

De som kom over grensen ble møtt av svenske myndigheter for en aller første kontroll og deretter sluset videre til mottak der nyankomne skulle kontrolleres, førstegangsregistreres og tildeles flyktningnummer.

Kartotekkort over flyktninger

Registerkortene med informasjon om hver enkelt flyktning ble samlet i hovedkartoteket i Flyktningskontoret i Stockholm, og ble dermed et sentralregister over alle norske flyktninger i Sverige.

Det finnes ett kartotekkort pr. flyktning og et alfabetisk register. Navneregisteret over alle norske flyktninger til Sverige inneholder mellom 42 000 og 43 000 navn med flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Materialet er digitalisert og gjort tilgjengelig i Digitalarkivet.

Alle navnene i registeret vil ha et tilhørende kartotekkort med utfyllende personalia og annet. Her kan det fremkomme opplysninger som er unntatt offentlighet, og derfor kan ikke kartotekkortene legges ut på nett. Det går likevel an å kontakte Riksarkivet og be om kopi av kortene til navngitte personer. Det vil bli gitt dersom de ikke inneholder personsensitive opplysninger.

Kirkebøker

De norske flyktningene dukker også opp i andre arkiver. Blant annet hadde nordmennene kirkelige behov. Prestekontoret i Stockholm førte kirkebok som omfattet hele det spredte norske flyktningsamfunnet og alle kirkelige handlinger utført av norske og svenske prester. 1800 barnefødsler, 1760 brylluper og 160 begravelser er tallenes tale fra oppsummeringen norske myndigheter gjorde i 1945.

Statsarkivet i Oslo har bevart kirkebøker fra Sverige fra årene 1941-45, og de gir en samlet oversikt over nordmenn som giftet seg eller døde i Sverige i denne perioden.

Kirkebøkene fra Sverige er tilgjengelige på Digitalarkivet.

Etterretning

Eksil-Norge hadde stort behov for informasjon om forholdene i hjemlandet. Informanter i Norge bidro med jevnlige leveranser sendt med kurer. Rapportene forteller om tyske aktiviteter og tiltak, motstandsbevegelse og holdningskampanjer. 115 sider etterretningsrapporter fra 1942 er publisert på Digitalarkivet.

Det norske Sverige i bilder

Det var et bredt spekter av aktiviteter fra ankomst som flyktning på svensk jord til avreise til det frie Norge. Fra krigsårene er det bevart et rikholdig fotomateriale som dokumenterer flyktningenes liv. Fotografiene omhandler nordmenn på flukt, flyktningmottak og forlegninger, administrativt personale, militærtjeneste og arbeidsliv, idrett og fritid, minnehøytideligheter og markeringer, demonstrasjoner, kulturaktiviteter og informasjonsarbeid.

Fotografier fra Sverige finner du på Arkivverkets Fotoweb.

Du kan også lese mer om norske flyktninger i Sverige på Arkivverkets nettsider.

Mandag 17. oktober 2016 kl. 13-14 holder arkivar Kari Benedictow foredrag om norske flyktninger i Sverige. Foredraget er en del av serien Forskning på 1-2-3, og finner sted i Wergelandsalen i Riksarkivbygningen i Oslo. Gratis og åpent for alle interesserte.