Norske lensrekneskapsbøker

Er du heldig, kan du nå ganske lett finne ut hvem som bodde på gården din på midten av 1500-tallet. Riksarkivet har laget et søkbart register til serien med trykte lensregnskap (NLR) hvor du kan søke både på person- og gårdsnavn, samt på kommune.

Kartet fra 1757 viser blant annet Sogn, Gaustad, Blindern, Frogner, Tøyen og en rekke andre kjente gårdsnavn i Christiania. Kilde: Riksarkivets kart- og tegningssamling, G. kond. 387.

Som eksempel på hvordan det kan brukes, har vi testet om vi kunne finne ut hvem som
bodde på gården Sogn, der Riksarkivet er bygget. Ved å skrive inn Sogn under «Sted» i det søkbare registeret, kom det opp en liste med 51 personer som bodde på forskjellige Sogn-gårder. Vi vet at vår gård den gangen lå i Aker og kunne konstatere at det var i alt syv brukere som var nevnt under Sogn i Aker. Vi valgte å følge Anulv, trykket på navnet hans og kom videre til en side med litt flere opplysninger og henvisning til innførselen i de trykte bøkene. Ved å trykke på lenken nederst til høyre kom vi så rett inn på den skannete siden av de trykte lensregnskapene hvor vi kan lese at «Anulff Sogenn» i 1557-58 betalte både smør, album (en myntenhet) og mel i skatt. Der fant vi også navnene på bønder fra andre gårder i nærheten, som Frøn, Blindern, Ullevål, Bjølsen, Vøyen og Lindern.

“Vllewoll” er Ullevål
Som det fremgår er dette en bokstavtro avskrift av de originale regnskapene, og den kan nok umiddelbart virke nokså uforståelig, men med god vilje og litt trening skjønner man stort sett hva innførslene betyr. At «Vllewoll» er Ullevål er kanskje forståelig, men det er nok verre med at «quitthett» skal bety kvittert. Hvor mye de betalte i skatt er angitt med romertall i små bokstaver, og forrest i hvert bind er det heldigvis en liste over forkortelser. Som trøst kan vi fortelle at denne trykte avskriften i hvert fall er mer forståelig enn de  originale regnskapene med gotisk håndskrift som også ligger ute på Digitalarkivet.

Fra denne oversiktssiden går det an å bla i de syv bindene med trykte lensregnskap. Bind 5 inneholder blant annet utgiftsregnskapet for Bergenhus len i 1566-67, og på side 19 kan vi for eksempel lese at det var betalt én daler til tre kvinnfolk som pakket fire lester smør som ble sendt til Danmark.

Bøtelagt for å forbanne Guds vær
På samme oversiktsside er det også lenket til sakregisteret. Vi slo opp for å se hva vi ville finne under oppslagsordet «kniv» og fant ut at det var nevnt en rekke ganger. Vi valgte nærmere spesifisert «tollekniv» som skulle være nevnt i bind 1, side 54. Der var det en fortegnelse over inntektene av bøter, og nest øverst på siden fant vi at sagmester Torgeir Hon i Eiker måtte betale fem daler for å ha stukket en annen med tollekniv! Ordet «banning» vekket også interessen, og på side 228 i bind 5 kan vi se at Peder Edissen i Finnmark ble bøtelagt fordi han «bandede gudz wedher» – det vil si forbannet Guds vær – og det skulle man ikke gjøre den gang! I dette sakregisteret går det altså an å lete opp spennende og uventede ord som pirrer nysgjerrigheten.

image

Utgiftsregnskap på Bergen kongsgård vinteren 1518-1519, side 51. Tegning av en mannsperson
med lue. Kilde: Rekneskapar og jordebøker eldre enn 1570. eske 6, legg 1.

“Garlich” solgte fisk i Bergen
Regnskapene inneholder også lister over tollinntekter med opplysninger om vareslag og navn på fremmede skippere og havner. I regnskapet over skipsskatten for Trondheim len finner vi for eksempel at en skipper med det merkverdige navn Garlich van der Lugtt solgte fisk i Bergen. Slike opplysninger kan du finne både gjennom sakregisteret, via innholdsfortegnelsen for det enkelte bind samt i personnavnregisteret. Selve personnavnregisteret er ført i et excel-regneark som det er lenket til under «Register» i høyremargen på vår temaside om lensregnskap. Der er navnene ført i normalisert form, men det er også en kolonne hvor de er skrevet med original skrivemåte. Du finner også kolonner med farsnavn, slektsnavn, tilnavn, stedsnavn, kommune, yrke, etnisitet samt opprinnelsessted, og i dette regnearket kan du selv sortere på de kategoriene du er interessert i.

Vil du vite mer om de gamle regnskapene kan du lese disse temasidene om regnskap hvor du også vil finne lenker med ytterligere informasjon.