De reiste til Karibien

Vinteren var en rolig tid på havna i Fredrikstad i 1780-årene. Men et par uker før jul i 1782 skjedde noe helt spesielt som brøt denne stillheten.

Fredrikstad var en festningsby. Mye av det som ble skapt av liv og røre, skjedde på grunn
av festningen og garnisonen. Plasseringen ved Glommas utløp, gjorde den også til en livlig handels- og sjøfartsby. Men dette var sesongbetont.

I løpet av året 1782 seilte om lag 100 skip ut fra Fredrikstad. Byen var ikke blant de store utskipningshavnene som Bergen og Christiania, men byen kunne skilte med en isfri havn.

Ser vi på bestemmelsesstedene for de skipene som forlot Fredrikstad, seilte bare noen få skip til andre steder i Norge. Innenlandstrafikken til og fra Fredrikstad var med andre ord begrenset. Noen omfattende persontrafikk, utover at en og annen slengte seg med en lasteskute, var ikke å snakke om på denne tiden. Trafikk mot utenlandske destinasjoner var det langt flere av. Mer enn 30 av de 100 skipene som seilte fra Fredrikstad i 1782 gikk til Danmark, særlig til København. Dessuten gikk det noen få skip til hertugdømmene og til Hamburg. Flest skulle til de britiske øyer. Det dreide seg om mer enn 40 skip. 13 seilte
til Frankrike.

Viktigste utførselsvare var trelast av ulike slag. I følge tabellene i tollboka, bestod 99 % av verdien av de varene som gikk til de britiske øyene og Frankrike av bjelker, bord, planker og andre trevarer.

image

Ved hjelp av toll-lister kan vi studere skipstrafikken til og fra norske havner. Vi kan også se hva disse skipene hadde med seg. Generaltollkammeret, tollregnskap, Fredrikstad, utgående tollbok 1782.

Til Grenada med Bordeux


Den 12. desember 1782 inntraff noe helt nytt som brøt med dette destinasjonsmønsteret. Tre skip som tilhørte handelsselskapet Fru Anker og sønner i Christiania forlot havna. Alle tre skulle til Grenada i Vestindia. Det var ”snowen” Tordenskiold, briggen Jess Anker og ”skipet” Peter Holter. De to sistnevnte var oppkalt etter henholdsvis en av fruens sønner og en forretningsforbindelse som hadde interesser i ekspedisjonen.

Jess Anker og Peter Holter må ha vært bygget for denne ekspedisjonen. De hadde fått sine målebrev i henholdsvis juni og oktober 1782. Tordenskiold var imidlertid eldre. Den var målt i Arendal i april 1765, og da kalt Justitia. Kanskje har navnebyttet til det patriotiske navnet skjedd i forbindelse med ekspedisjonen?

Skipene var fullastet med mange slags varer som ble fraktet på vegne av flere kjøpmenn.
Kaptein Olaus Herstad på Tordenskiold fraktet varer både for kjøpmenn i Fredrikstad og Christiania. Kjøpmann Nicolai Fabritius sendt eksempelvis ut skjorter, trøyer og bukser og 54 fruentimmertrøyer. I lasterommet var det også noe lokal trelast og en del tjære og jern fra Moss jernverk.

image

Skipet “Tordenskiold”, eid av “Fru Anker og Sønner” i Christiania, er klar til reisen til Grenada. Utsnitt av tollboka 1782. 

Skipet inneholdt også varer som man kanskje ikke skulle vente å finne blant eksportvarene fra en norsk havn. Seigneur Schioldborg var Fru Anker og sønners
representant i Fredrikstad.  Han hadde fått lastet inn hvetemel som var importert fra Königsberg i Baltikum via Cristiania, og 130 tønner salt kjøtt fra Irland importert via Langesund. Han og andre kjøpmenn sendte av gårde også store partier med fransk vin og brennevin som hadde blitt innført fra Bordeaux. Jørgen Pløen sendte på sin side et bredt spekter av tøyer som han hadde fått fra London.

Noe annet som også er overraskende, var at skipet hadde med en tung bulkvare som
murstein, hele 6 000 stykker. Også de to andre skipene, Peter Holter og Jess Anker, hadde tilsvarende last.

Ekspedisjonen til Grenada var som sagt et samarbeidsprosjekt mellom flere handelsmenn. Men ledende var Anker-familien, de var skipsredere og hadde også egne varer med i lasten. Familien eide dessuten Moss jernverk, og mursteinene kom trolig fra teglverket ved en av deres andre eiendommer, Borregård ved Sarpsborg.

Med Anne Maria til St. Thomas

Men det var enda ett skip til som la ut på den lange reisen til Vestindia samme
måned. Det var briggen Anne Maria. I følge tollregnskapene var skipet utgammelt, og det var en god del mindre enn skipene i konvoien som hadde dratt ett par uker tidligere. Det var eid av en av byens fremste kjøpmenn, Peter Bull, og han alene sto som eksportør.

Anne Maria dro av sted 30. desember og målet var den danske kolonien St. Thomas.  Vareutvalget var bredt: svensk spiker, jernvarer fra Moss, franske drikkevarer, trelast og murstein. En del av det franske brennevinet skulle bare være med på en del av reisen. Det skulle lastes av på Madeira.

image

Charlotte Amalie på St. Thomas, var hovedstad i Dansk Vestindia 1671-1754 og 1871-1917, og i dag administrasjonsby på De amerikanske jomfruøyene. Som det fremgår av bildet, har byen en flott havn der det var en livlig, internasjonal skipstrafikk ikke minst under krigsperiodene der Danmark-Norge var nøytrale. Foto: Fredrik Larsen-Lund.

Kom de hjem igjen og med hva?
 Konfliktene mellom Frankrike og England i forbindelse med den amerikanske uavhengighetskrigen gjorde det lukrativt for en nøytral part som Danmark-Norge å drive handel i fjernere markeder. Dette forklarer både at båtene la ut på en så lang reise og
også den noe spesielle lasten, som for eksempel importert vin fra Frankrike og kjøtt fra Irland.

Hvordan gikk det med skipene? Finnes det spor etter dem i tollbøkene i tiden etter
avgangen fra Fredrikstad?

Skipper Olaus Haasted og Tordenskiold finner vi ikke igjen før 15. mai 1784. Da kom skipet til Christiania fra Amsterdam. I lasten var det varer som Haasted hadde med for egen regning samt varer for 19 andre personer, de fleste kjøpmenn fra Christiania. Blant det han selv tok inn, var 136 oster, en del risengryn og et tre som skulle plantes. Han hadde også med seg én pipefustasje Madeira som var bestilt av kjøpmann Jess Anker. Til Fru Anker og sønner, var det 25 viertel rhinskvin. Krigskommisær Peder Holter skulle på sin side ha sju pakker med frukttrær. En pipefustasje var omtrent 465 liter, og en viertel nesten 8 liter.

image

Brigg var et tomastet skip som engelske skipsbyggere begynte å bygge på 1700-tallet. De ble
etter hvert meget populære i Norge. Skutene egnet seg godt som lasteskip, men var ikke særlig raske. Skipets størrelse gjorde det mulig for mindre, lokale investorer å finansiere byggingen av dem. Briggen “Jess Anker” kan ha sett slik ut med to master og rær på begge sider. Illustrasjon hentet fra “Salmonsens konversationsleksikon”.

Jacob Fuglesang var skipper på Jess Anker. Han hadde gjort unna ekspedisjonen på kortere tid enn skipper Haasted. Fuglesang kom til Christiania 15. september 1783 fra St. Thomas. Lasten besto av tre oksehoder madeiravin og ett oksehode og 72 viertel rom. Ett oksehode var ca 230 liter. For et stort skip som Jess Anker var dette en liten last.

Da de dro fra Fredrikstad var William Dodd skipper på Peter Holter. Skipet ser vi senere ikke spor av i tollregnskapene. Men i juni 1784 er Dodd i Christiania, og da med et skip kalt Fire Brødre.

Illustrasjon øverst: Situasjonskart over Fredrikstadområdet fra 1700-tallet. Til venstre på kartet ser vi Gamlebyen. Gresvigfloa til høyre på kartet, ble ofte brukt som ankringsplass for skipene som kom til Fredrikstad. Riksarkivets kart- og tegningssamling, FF10.