Historier fra dansketiden

 

I mer enn 400 år var Norge forent med Danmark. Unionen ble styrt fra København der kongen satt. Men kongen hadde også behov for å ha sine folk på plass i Norge. Hvilke arkiver har disse etterlatt seg?

Hva Håkon 6. Magnusson må ha tenkt om Norges fremtid rett før han trakk sitt siste sukk i 1380, kan vi bare spekulere på. Men det var klare tegn på at det gammelnorske kongedømmets dager var talte.

Håkon hustru Margrete var datter av danskekongen Valdemar Atterdag. Fem år i forveien – i oktober 1375 – døde Valdemar, og Håkon og Margretes eneste sønn Olav, arvet den danske tronen. Men en femåring var lite egnet til å styre, og ved Håkons død hadde han ikke rukket å bli stor nok til å være konge annet enn i navnet. I realiteten var det hans mor, Margrete, som styrte både Danmark og Norge fra 1380.

Olav døde bare 16 år gammel og rakk aldri å utføre sin kongsgjerning. For ettertiden har han likevel blitt stående som den første kongen i union mellom Danmark og Norge, en union som skulle vare helt fram til 1814.

Styringen av Norge
Lenge ble styringen av unionen ivaretatt av kongene og deres styringsverk i Danmark. Norge hadde riktig nok et eget riksråd som besto helt fram til reformasjonen i 1537, men dette var først og fremst et politisk organ. Bare i enkelte situasjoner utøvde rådet også en viss sentralstyring.

En sentral person i riksstyret før unionen var kansleren. Han var både medlem av riksrådet, og hadde viktige administrative oppgaver som leder av kongemaktens kanselli. Han hadde også oppgaver innen rettspleien. Dette embetet besto helt fram til slutten av 1600-tallet, men med sterkt redusert kompetanse.

image

Hannibal Sehested (1609-1666) var dansk statsmann og stattholder i Norge fra 1642-1651. Fra J P Trap : Berømte danske mænd og kvinder. Originalt opplastet til dansk wikipedia.

Det sterkeste uttrykket for kongens ønske om å regjere gjennom en stedfortreder i Norge kom med opprettelsen av stattholderembetet i 1572. Dennes viktigste oppgave var å representere riksstyret overfor allmennheten og konsolidere det rådende regimet. Stattholderen skulle følge opp lokal misnøye i form av supplikker til København og føre tilsyn med forvaltningen, krongodset, skatteutligningen og domstolene. I visse perioder var stattholderen også kommanderende general. Stattholderen hadde sete og oppbevarte sine arkiver på Akershus festning.

Stattholderne var bare en enkeltperson. Men det ble også opprettet egne fullstendige styringsorganer i Norge. Det viktigste var Overbergamtet på Kongsberg med to underliggende bergamt og mange spesialembeter. Det var naturlig å legge en særskilt administrasjon av bergvesenet til Norge.

På 1600-tallet ble det opprettet en egen norsk hær. Dette var en stor oppgave å forvalte. Det viste seg å være behov for en egen ledelse av den norske hæren. Som nevnt var stattholderen i perioder også kommanderende general, men på 1700-tallet kom det en selvstendig stilling som kommanderende general.

Styrernes arkiver i Norge
I tilknytning til disse viktige styringsorganene oppsto det også store arkiver. Det spesielle med disse arkivene er at de ikke bare inneholder arkivene etter deres egen virksomhet. De ble også arkivdepot som oppbevarte arkivmateriale etter andre embeter og embetsmenn.

Stattholderarkivet på Akershus ble i 1817 utgangspunktet for det norske riksarkivet. Det militære arkiv, som også lå på Akershus, ble innlemmet i Riksarkivet i 1822. Arkivene fra Bergarkivet på Kongsberg ble på 1800- og 1900-tallet overført til Riksarkivet.

Vi skal i det følgende gi eksempler på dokumenter fra de store arkivdepotene. Men først skal vi ta en liten omvei via et dokument som illustrerer både det middelalderske kongehusarkivet og som viser hvor utrolig arkivenes og dokumentenes gang kan være.


Et dokuments på reise
I 1317 stadfestet byrådet i Greifswald i Nord-Tyskland en freds og handelsavtale som byen hadde inngått med kong Håkon 6. av Norge på Båhus slott.

image

Freds og handelsavtale som byen Greiswald hadde inngått med kong Håkon 6. av Norge. Riksarkivets diplomsamling RA/EA-5965/F13/F13a/L0001/0001. NRA dipl. München perg. nr. 1. 1370 sept. 30. 

Brevet må sammen med andre norske statsdokumenter ha blitt oppbevart på Akershus. Det finnes en arkivfortegnelse fra 1494 over brev som vedkommer kronen. Dette er trolig et av brevene som er registrert i fortegnelsen, og er i så tilfelle kanskje det eneste av brevene på lista som fremdeles eksisterer. Men brevet må så ha kommet til Trondheim, for det er med i den samlingen av dokumenter som erkebiskop Olav Engelbrektsson tok med seg da han flyktet fra Norge til «Nederlandene» våren i 1537. Dette materialet kom så i grevene av Pfalz, og landet i det bayerske riksarkivet i München. Der ble arkivet oppdaget av professor Gregers Fougner Lundh. Arkivet ble sendt til Norge i 1830. Det ble først oppbevart i Universitetsbiblioteket, men kom så til Riksarkivet i 1847.


Stattholderarkivet
Stattholderarkivet er unikt. Her finner vi originale kongebrev helt tilbake fra 1500-tallet. Et av de eldste er en forordning fra 1584 om “tatere”.

image

Kongelig forordning om tatere, underskrevet av Fredrik 2. Stattholderembetet 1572-1771 RA/EA-2870/Eb/L0001. Ikke innbundne kongebrev 1584 – 1617. 

Frederik 2. hadde hørt om problemene med tatere som kom til Norge i hundretall. Problemene var mange, kan vi lese i dokumentet. Det var stor forargelse både om trolldom, spøkeri og annen villfarelse. Det meldtes også om problemer med tyveri og trøgleri (tigging). Taterne skulle derfor utvises av landet. Kom de tilbake, skulle de settes et års tid i arrest –  i jern – og brukes til arbeid og trelldom. Og hvis noen hjalp dem med hus eller herberge, skulle også disse straffes.

På 1500-tallet hadde ordet “tater” en annen betydning enn i dag. Dette var antageligvis ikke samme folkegruppe som det som i moderne tid har blitt kalt tatere.

image

Å heve en forlovelse var ikke enkelt på slutten av 1600-tallet. Det var bare den geistlige konstitorialretten som hadde den myndigheten. Stattholderembetet 1572-1771 RA/EA-2870/Ae/L0012. Supplikasjons- og resolusjonsprotokoll 21.08.1700 – 31.12.1700. 

I arkivet etter stattholderen på Akershus, finner vi også historien om Ragnhild Olufsdatter Lund og Guttorm Siversen Sven fra Skjåk. De var blitt forlovet allerede rundt 1690, og Ragnhild hadde nok sine drømmer om å stå brud i Lom kirke. Men like etter at forlovelsen var inngått, hadde Guttorm blitt tatt for tyveri og hadde rømt fra bygda. Ragnhild satt hjemme og ventet i åtte år. Da Guttorm kom tilbake fortalte han Ragnhild at han aktet å reise ut igjen, og at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Hun var fri til å gifte seg med en annen. Dette tok de hverandre i hånden på, i to vitners nærvær, og dette ble så ført inn i sorenskriverens tingbok, som et såkalt tingsvitne.

Men forlovelser var rettslig bindende på den tiden, og dette var ikke nok til at forlovelsen kunne bli hevet. Faren til Ragnhild skrev derfor til den høyeste myndigheten i landet, visestattholder Fredrik von Gabel på Akershus. Oluf fortalte datterens historie og pekte på at lovens paragrafer åpnet for at forlovelser kunne heves i slike tilfeller. Det var viktig for faren at datteren var fri til å gifte seg igjen, da ville hun være sikret underhold i fremtiden.

Og hva svarer så visestattholderen? I margen i protokollen er det ført inn at Ragnhild må stevne Guttorm for den geistlige konstitorialretten i Christiania. Det var bare de som hadde myndighet til å heve en forlovelse.


Bergverksarkivet
Sølvverket på Kongsberg var en stor virksomhet med mange arbeidere. Ved verket ble det anlagt et eget sykehus.

image

Utsnitt av kart over sølvverkets sager fra 1783. Kartet har også en liten tegning av byen, hvor man tydelig ser kirken. Riksarkivets kart- og tegningssamling RA/EA-5930/T/T047/T047b/T047b08/0063. KS II A VIII 60

En som hadde behov for behandling var Christine Hansdatter. I desember 1804 skrev hun til Overbergamtet og fortalte at hun hadde forkjølelse, noe som medførte at hun var meget skrøpelig med verk i legemet og hadde hevelse. Hun var dessuten en fattig enke etter mesterskomaker Aslak Olsen. Hun hadde ikke midler til å bekoste det hun måtte betale for behandling. Christine ba Overbergamtet om å bevilge henne fri kur og pleie på stedets sykehus.

Sakkyndige ved Overbergamtet skrev at Christine hadde bruk for hjelp og burde tas inn på sykehuset. Problemet var at hun var gravid i niende måned. Han fryktet at hun kom til å føde på sykehuset. Det ville han unngå, da man fort kunne få mange slike tilfeller. Derfor anbefalte han at Christine fikk medikamenter hjemsendt inntil det passet å ta henne in på sykehuset.

image

Tok man først en gravid inn på sykehus, så kunne det fort komme flere, mente sakkyndig i Overbergamtet. Kongsberg Sølvverk 1623-1805 RA/EA-3135/001/D/Di/Dic/L0002. Brev vedk. medisinalvesenet.

Militærarkivet
Mange unge, norske menn ble sendt til Danmark for å tjenstegjøre i danske militæravdelinger. Særlig i garderegimentene. I militærarkivene finner vi mange oversikter over soldater, både de som ble sendt til  København og de som tjenestegjorde i Norge. Eksemplet vi her har funnet fram er en liste over dragoner fra Nordafjelske dragonregiment som ble tatt ut som rekrutter til Den kgl. garde til hest i 1768.

Noen av soldatene blir sendt frivillig, andre er kommandert. En av dragonene var Halvor Olsen. Han var 37 år gammel, og hadde allerede vært i militæret i 11 år. Halvord ikke hadde lyst til å komme i garden. Regimentsjefen fant ut at likevel skulle beordres til tjeneste i 3-4 år, og håpet at han deretter lot seg overtale til å fortsette hele normalperioden på seks år.

image

Liste over aktuelle dragoner som kunne sendes til København. En av rubrikkene i lista inneholder vurderinger av soldatenes eksteriør og interiør. Gjennomgående får rekruttene god karakter. Med interiør mente man oppførsel. Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium RA/EA-5420/E/Ef/L0031    

I militærarkivene finnes det også mange kart og tegninger. Blant disse er det to tegninger som viser forslag til å gjøre om et bakerhus på Akershus festning til kirke for garnisonen. Den ene tegningen har en klaff som man kan løfte opp. Dette er relativt vanlig på kart og tegninger fra 1700-tallet, og brukes  til å vise aktuell situasjon og hva man planlegger å ha der.

image

Kart som viser hvordan bakeriet på Akershus kunne gjøres om til kirke for garnisonen. Riksarkivets kart- og tegningssamling RA/EA-5930/T/T043/T043a/T043a01/0008