Kysthospitalet i Hagevik

På verdens helsedag gir vi deg smakebiter av en samling foto som både er vakre og såre på en gang. Bilder fra Kysthospitalet i Hagevik, som frem til 1972 var sykehus for tuberkuløse barn.

Bildene finner du i Arkivverkets digitale fotoarkiv. Alle bildene er fra arkivet etter Medisinaldirektøren, Overlegen for tuberkulosen/Ktr. for lege- og sunnhetsvesen, tuberkulosesaker i Riksarkivet. 

Da den tyske legen Robert Koch greide å påvise sammenhengen mellom bakterier og sykdom på 1880-tallet ble smitteisolasjon et viktig stikkord i kampen mot tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Men også sunn mat, saltvannsbad og frisk luft i høyden mente legene var egnede behandlingsformer. Det fantes imidlertid flere former for tuberkulose, og for halskjerteltuberkulose hadde man den forestilling at behandling i et kystklima var det aller beste.

Bergenseren Sigvard Madsen, som var lege og som etter en studiereise i Europa mente at
forholdene lå godt til rette for et kysthospital på Vestlandet, tok initiativ til innsamling av midler til dette. Hospitalet ble bygget i Hagevik i Os kommune og åpnet sine dører i 1893.

Det første året fikk 21 voksne og 14 barn behandling. Utendørsbasseng, dusjing og kraftig
kost var ved siden av den friske luften viktige bestanddeler i behandlingen.

Hospital for barn
Tuberkulose utviklet seg til en farlig sykdom som tok livet av 6 000–7 000 nordmenn årlig. Det var derfor nødvendig med en organisert kamp mot sykdommen. I 1898 fikk Kysthospitalet i Haneviken ansatt en fast overlege. Inntil da hadde Madsen og en annen lege hatt det medisinske ansvaret og gjennomført tilsyn av pasientene hver 14. dag. Dette gjorde de uten å få lønn for arbeidet.

Den nye overlegen var Herman Gade. Hans hovedinteresse var barnesykdommer. I 1902
slo han seg ned permanent ved kysthospitalet i Hagevik. Her ble han så lenge som til 1946. Sykehuset ble nå et behandlingssted for barn med alle varianter av tuberkulose, og i tre
omganger fram til første verdenskrig ble det gjennomført utbygginger.

Etter den første verdenskrig var det stadig en økning av pasienter med ben- og
leddtuberkulose, og nye utvidelser måtte til. En ny moderne bygningen ble oppført og åpnet i 1926, takket være innsamlede private midler og støtte fra Nasjonalforeningen mot tuberkulose. Sykehuset var nå et av de mest moderne i Europa, med flere operasjonsstuer,
apparatur for røntgendiagnostikk og moderne lysbehandling. Det ble også bygget et parkanlegg rundt hospitalet med beplantning av eksotiske trær og planter som står den dag i dag.

Ortopedisk klinikk
Antall pasienter med halskjerteltuberkulose minket frem mot 1930-årene, og generelt gikk antall tilfeller med tuberkulose ned. I 1896 døde det ca 6 500 av tuberkulose i Norge. I 1946 var dette tallet redusert til 1 500. På slutten av 1940-tallet gjorde antibiotikabehandlingen sitt til at man fikk kontroll over det som har blitt kalt den ”hvite pesten”.

Ved Hospitalet i Hagevik ble det fortsatt lagt inn tuberkuløse pasienter, men etter hvert fikk man problem med å fylle sengene. Sykehuset begynte derfor å motta pasienter med ortopediske lidelser. Etter store moderniseringsarbeider på starten av 1970-tallet ble hospitalet et rent spesialsykehus for ortopedisk kirurgi. De siste fem barna med tuberkulose ble utskrevet i februar 1972.

Kilder: wikipediaartikler om Kysthospitalet i Hagevik og tuberkolose.

Foto øverst og nederst: Atelier KK. De andre fotografiene er fotograf ukjent.