Spor etter den store nordiske krig

I dag er det tre hundre år siden svenskekongen Karl 12 angrep Norge. Det endte med kongens død ved Fredriksten festning to år senere.  Hva finnes i arkivene etter denne krigen?

image

Portrett av Karl den 12, malt av Johann Heinrich Wedekind. Illustrasjon hentet fra Wikipedia Commons. 

”Tiden leger alle sår”, heter det. Om vi ikke glemmer helt, så fjerner vi oss bevisst eller ubevisst fra det som har hendt, og når ingen lenger lever, som kan huske, går det meste etter hvert i glemmeboka. Hvem går vel rundt og tenker på Den store nordiske krig i dag, på tross av at deler av den ble utkjempet omtrent utenfor vår egen stuedør?

En hjelp til forskere
Men at noe er avsluttet og delvis glemt, betyr ikke nødvendigvis at det er irrelevant for oss som lever i dag. Historie handler i mindre grad om å huske, og mer om å tenke. Krigens utgang ga blant annet grobunn for en nasjonal patriotisme, noe som var starten på det som fikk utløp hundre år senere, i 1814. Blant annet av den grunn er disse begivenhetene interessante.

image

Utdrag av dokument som viser at kaptein Peter Wessel Tordenskjold har ankommet Norge med fregatten “Hvide Ørn”. Noen uker senere la han kurs mot Sverige der han ødela den svenske transportflåten i Dynekilen. Stattholderembetet 1572-1771, Innbundne kongebrev pk. 12

For å gjøre jobben lettere for dem som ønsker å forske på dette, har vi gått fra hylle til hylle i våre magasiner og blinket ut de aller mest relevante arkivene å gå inn i.

De høyeste militære instansene
Dessverre er det lite å finne i arkivene fra de høyeste militære instansene fra disse krigsårene. Det gjelder både arkivene etter Kommanderende general Gustav Wedel Jarlsberg (EA-1735 ) og hans etterfølgere Kommanderende general I (EA-5419). I sistnevnte finnes imidlertid kopibøker og konsepter fra denne tiden, blant annet konsepter til rapporter som fungerende kommanderende general Lützows sendte til overordnede myndigheter.

For det meste består dette arkivet av skriv fra sentrale og lokale militære myndigheter, men det finnes også materiale om legdsinndeling, festninger, telthus og magasinvesen. De militære rullene er skannet og finnes i Digitalarkivet.

Se rullene i Digitalarkivet

image

Tordenskjold brukt som motiv på fyrstikkeske. Illustrasjon hentet fra www.tordenskjold.net

Stattholderarkivet og Slottsloven
At det generelt finnes lite materiale i arkivet etter de kommanderende generalene, har sammenheng med at stillingene som kommanderende general og stattholder ofte var kombinert hos samme person. Man kan derfor forvente seg å finne relevant materiale i stattholderarkivet.  Dessuten hadde stattholderen viktige militære oppgaver. Det samme hadde Slottsloven (1704-1722), som skulle supplere og assistere stattholderen. I arkivet etter Stattholderembetet 1572-1771 (EA-2870) finnes det derfor en god del interessante ting, slik som Slottslovens resolusjonsprotokoller, innkomne brev fra København og fra embetsmenn og privatpersoner i Norge.

image

Flere uker før 8. mars hadde det kommet rapporter om at svenskene  bygde opp forsyningsdepoter langs grensen. Nordmennen skjønte at noe var på gang, og på Akershus festning satte man opp liste over hva de selv trengte for å stå i mot et svenskt angrep. Lista omfattet blant annet 500 tønner øl, 1500 pund tobakk, 6000 tobakkspiper og 30 tønner brennevin. Stattholderembetet 1572-1771.  Embetsmannsbrev, supplikker o.l., pk. 78 januar-april 1716.

Generalauditøren
Av interesse er også materiale etter Generalauditøren (RAFA 1772). Her lå ansvaret for å gjennomgå alle alvorlige krigsrettsdommer og eventuelt foreslå endringer på disse gjennom kongelige resolusjoner.

I dette rettsmaterialet finner vi saken mot oberst Ulrich Christian Kruse som er særlig relevant for krigen i 1716. I krigsrett ble han dømt til å betale en bot som følge av hans dumdristighet ved den svenske inntoget. Med sine to hundre dragoner angrep han en tre ganger så tallrik fiende ved Riser bro i Høland. Hans styrker ble avskåret, Kruse selv ble såret og tatt til fange. I dette materialet finnes det førstehånds vitnesbyrd fra sentrale personer under angrepet, deriblant Kruse selv.Men her er også andre justisprotokoller mot militære og oversikter over krigsfanger.

Landetaten
Videre må nevnes at det finnes kopibøker, journaler og lignende fra den øverste militære administrative ledelse i det som het Landetaten, 1. norske kontor (EA-3109). Landetaten var sentraladministrasjon for militære avdelinger på land (til forskjell fra Sjøetaten). Under denne myndighet hørte hæravdelinger, garnisoner og festninger i Danmark-Norge.

Det er nesten ingen arkiv fra militære enheter på lavere nivå enn dette, av den enkle grunn at de ikke begynner så tidlig, og de få som gjør det, inneholder lite materiale fra denne tiden.

image

Almuen i Hole og Norderhov klager sin nød over alle utgiftene som de har hatt i forbindelse med svenskenes angrep. Stattholderembetet 1572-1771.  Embetsmannsbrev, supplikker o.l., pk. 78 januar-april 1716.

Rentekammeret
Krigføring hadde også økonomiske og regnskapsmessige følger, her kan det være noe å hente for den som søker hvilke konsekvenser krigen hadde for befolkningen.  I arkivet etter Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling (EA-4070) under ”Krigsvesen”, finnes materialet etter ett par kommisjoner som utredet skader som ble påført allmuen.

På denne tiden ble militære regnskapene revidert i den sivile institusjonen Rentekammeret. Her har vi flere rekker med materiale som dekker de aktuelle krigsårene (EA-4069 Rentekammeret inntil 1814, Militære regnskaper).

I festningsregnskapene kan det finnes dokumentasjon av anleggsvirksomhet før, under og etter krigen i 1716. Krigskommissariatsregnskapene viser utgifter til militærvesenet. Felt- proviant- og furasjeregnskapene dokumenter blant annet provianteringen. Sjømagasin- og sjøarmaturregnskapene omfatter blant annet deler av marinens forsyninger av proviant og utstyr og forpleining av syke.

Andre arkiver
Man kan ikke se bort fra at det i fogdearkiver, amtmannsarkiver, tingbøker og annet kan
finnes interessante opplysninger om lokale forhold. Dette er imidlertid noe vi ikke har oversikt over.

Du kan lese mer om den store nordiske krig på Universitetet i Oslos historienettsted Norgeshistorie.no.