The National League for Opposing Woman Suffrage

Akkurat nå går filmen filmen Suffragette – kampen for frihet på kinoer over hele landet. Handlingen i filmen er hentet fra de britiske kvinnenes lange og dramatiske stemmerettskamp. Den endte ikke før i 1928. Først da ble allmenn stemmerett innført i Storbritannia.

Norske kvinner derimot, fikk som noen av de første i verden, stemmerett i 1913, men allerede i 1901 fikk de økonomisk godt stilte kvinnene stemmerett ved kommunevalg og i
1907 ved stortingsvalg.

I 1912 mottok den norske legasjonen i London dette brevet fra den rike og godt organiserte britiske antikvinnestemmerettsbevegelsen: The National League for Opposing Woman Suffrage i Westminster i London. De ville gjerne vite hvor mange norske kvinner som hadde fått stemmerett ved Stortingsvalg etter den nye valgloven. Den norske legasjonen beklaget at de ikke hadde tilgang på denne typen informasjon i London og rådet sekretæren til å sende et brev med dette spørsmålet til den britiske ambassaden i Christiania eller som det sto i brevet til “His Britannic Majesty´s Legation at Christiania”.

Den norske stemmerettskampen var også krevende, selv om norske kvinnerettsmotstanderne aldri organiserte seg i en forening. Gina Krogh, pioneren i den norske kvinnestemmerettsbevegelsen, ble kjent med den engelske stemmerettskampen og de engelske sufferagettene allerede i  1880, under et studieopphold i England. I 1884 stiftet hun sammen med venstremannen Hagbard Emanuel Berner. Norsk kvinnesaksforening. Berner mente imidlertid at kravet om kvinnelig stemmerett var for radikalt for den nye foreningen. Derfor stiftet Gina Krogh sammen med mange andre kvinner  Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Allerede i 1886 fremmet en annen venstremann Viggo Ullmann det første forslaget i stortinget om lik stemmerett for menn og kvinner. Forslaget ble nedstemt og mange innflytelsesrike menn gikk offentlig ut mot kvinnelig stemmerett, som de mente kunne true familien og moralen.

I 1898 stiftet hun sammen med andre likesinnede Landskvinnestemmerettsforeningen. Denne foreningen jobbet aktivt for å sikre kvinner stemmerett på lik linje med menn. I 1905 var de med å organisere den stor underskriftsaksjonen for unionsopløsning med over 300 000 for dem som ennå ikke hadde stemmerett. På stortinget i 1910 fikk stemmerettsforslaget til Landskvinnene et solid flertall, men ettersom det måtte en grunnlovsendring til måtte, måtte det endelige vedtaket utsettes til 1913. Da sto det i alle partiers programmer.