Farvel, Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

image

Eske med registerkort over utvandrede fra Oslo. Arkivreferanse: Statsarkivet i Oslo, Oslo folkeregister, registerkort, A-11715, Fb, L0021.

Her skal vi gi en kort innføring i de viktigste historiske kildene som kan gi opplysninger om folks emigrasjon fra Norge til utlandet fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent et hundreår fremover. Det vil si perioden som ofte er blitt omtalt som ”utvandringens hundreår”. Kildene oppbevares av Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. De øvrige statsarkivene vil i stor grad ha tilsvarende kilder for sine respektive regioner.

Passprotokoller
Protokoller over utstedte pass, samt enkelte originalpass, finnes i politi- og fogdearkiver fra tidlig på 1800-tallet. Materialet bevares av statsarkivene, og inneholder opplysninger om hvem som fikk pass for å reise hvor og når. Det kan også stå noe om fysiske kjennetegn ved de som fikk pass. I 1860 ble passtvangen opphevet for reiser både innenlands i Norge og til utlandet, og etter dette er registreringene i passprotokollene bare sporadiske.

Kirkebøker
Etter en befaling av 1. desember 1812 skulle flytting til og fra prestegjeldet føres i kirkebøkene. Egne kolonner i kirkebøkene viser inn- og utflyttede, også til utlandet. Oppføringene er langt i fra komplette, særlig etter at passplikten ble opphevet i 1860, men det finnes rikelig med spor etter utvandrere. Fra 1901 tok politiet, og senere folkeregisteret, over registreringen av flytting. Kirkebøkene er lett tilgjengelige på Digitalarkivet, og lånes derfor ikke ut på lesesalen.

image

Utflyttede fra Eidsberg sogn, 1872. Arkivreferanse: Statsarkivet i Oslo, Eidsberg prestekontor, kirkebøker, A-10905, Fa, L0011.

Folkeregister
Med folkeregisterloven av 1915 fikk folkeregistrene ansvar med å føre oversikt over inn- og utflytting. I Kristiania ble det imidlertid opprettet folkeregister allerede i 1906. I arkivet derfra, finnes det en serie med registerkort over personer som har flyttet til utlandet. Materialet ligger i Statsarkivet i Oslo, og opplysningene er underlagt 60 års sperrefrist. Materialet er skjørt, og lånes derfor ikke ut på lesesalen, men statsarkivet har lagt ut noe av det på Digitalarkivet.

Emigrantprotokoller
Emigrantprotokollene er en hovedkilde til personopplysninger om utvandring fra Norge. En provisorisk anordning av 1867 og senere Lov om befordring av Udvandrere til fremmede Verdensdele, som kom to år senere, påla politimesterne å føre kontroll med utvandringen. Emigranter måtte vise frem reisekontrakter til politiet, og det ble ført protokoller over de som reiste. For Kristiania/Oslo finnes det en sammenhengende serie med emigrantprotokoller fra 1867 til 1966, ført kronologisk. Protokollene inneholder opplysninger om navn, alder, hjemsted, reisemål, skipets navn, hvem som betalte billetten og hvor mye penger de hadde med seg. Til dels er det også oppgitt yrke/næringsvei. Det ble også ført protokoller i andre norske byer. Registreringen fanget imidlertid ikke opp alle som forlot Norge. Inntil 20 utvandrere på skip i direkte fart til andre verdensdeler falt utenfor loven. Emigrantprotokollene for Oslo er enkelt tilgjenglig i søkbar form i Digitalarkivet.

Mønstringsruller for sjøfolk
Mellom 1871 og 1915 rømte 41 500 mann fra norske skip i havner i USA. Norske sjøfolk stakk av over hele verden, og mange kom aldri hjem igjen. Dette var ofte en utvandring ”under radaren”, som ikke ble fanget opp av lokale myndigheter. Noen spor etter sjømenn på rømmen kan vi likevel finne i protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk. De ligger i arkiver etter mønstrings- og sjømannskontorer. Statsarkivet i Oslo har blant annet Oslo, Drøbak, Son, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Mønstringsprotokollene legges gradvis ut på Digitalarkivet.

image

Matrikkel over nordmenn og svensker i Argentina, 1890. Arkivreferanse: Riksarkivet, Legasjonen i Buenos Aires, S-6168, Ch, L0001.

Konsulat- og utenriksvesen
En del nordmenn på vandring har etterlatt seg saker i arkivene etter norske konsulater og utenriksstasjoner ute i verden. Det kan være søkning etter savnede personer, folk som har havnet i fengsel og saker knyttet til dødsfall – samt påfølgende arveoppgjør. I tillegg kan det finnes registre over utstedte pass, matrikler over nordmenn som har oppholdt seg i det aktuelle landet/distriktet og andre typer materiale. Norge fikk eget utenriksvesen etter 1905, men Riksarkivet har også noen arkiver etter norsk-svenske konsulater fra unionstiden. Sjekk Arkivportalen.no. Husk at det kan gjelde sperrefrister på 60 år eller mer.

Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Teksten er en forkortet versjon av et foredrag som ble holdt på et seminar i Stortinget 13. november 2015 i forbindelse med Arkivdagen, der årets tema var ”Grenseløst”.