Signert med et kunstverk

Får du et brev fra myndighetene i dag, er det i beste fall underskrevet med et mer eller mindre lesbart navnetrekk i kulepenn- eller printerblekk. I riktig gamle dager var myndighetspersonenes signaturer seglavtrykk satt i bivoks – forseggjorte, små kunstverk som både på grunn av sin betydning og utseende ofte er blitt bevart gjennom flere hundre år.

image

Arbeidet med å presentere norske middelaldersegl i bokform har pågått i rykk og napp i mer enn 100 år – fra 1899. Verdslige og kongelige segl kom i de to første bindene av «Norske sigiller», og de geistlige middelalderseglene er blitt gitt ut fra 2012, da bind tre kom med seglene fra Nidaros bispedømme. Nå er Brita Nyquist klar med bind 4, de geistlige middelalderseglene fra Hamar bispedømme. Boken er på 228 sider, og rikt
illustrert med fotografier av alle de 140 seglavtrykkene og seglstampene (stempelet som ble brukt til å lage avtrykket med) som er omtalt. I tillegg er det tatt med mange eldre tegninger av seglene. De gir ekstra kunnskap, for seglavtrykk er skjøre saker, og mange av dem er blitt skadet eller helt ødelagt etter at de ble tegnet av.

Hele den geistlige rangstigen er representert i boken, fra vikarpresten på Stange til biskopene ved domkirken i Hamar, og det er lett å se hvilke segl som tilhørte hvem.

Se eksempler på middealdersegl fra Hamar bispedømme.

– Jo høyere rang, jo flottere var seglene, forteller Brita Nyquist. – Og særlig biskopseglene er flotte og detaljerte. Stampene ble laget av gullsmeder, og stampene til de mest avanserte seglene kan helt klart måle seg med annen gullsmedkunst fra denne tiden.

Seglene forteller mye om den tiden de ble til i, og om personene som brukte dem. De avslører detaljer om drakter, gjenstander og arkitektur. Og symbolene de forskjellige kirkens menn har valgt seg, sier noe om tankene og holdningene deres. Man kan også lære litt om hvem nordmenn lot seg påvirke av. Mange segl er tydelig inspirert av segl fra lenger sør i Europa.

Det har vært en nål i høystakk-jakt å finne frem kildematerialet som er vist frem i boken. De fleste seglene befinner seg i Riksarkivet, men noen må man til Sverige, Danmark eller Tyskland for å finne. Et av målene med utgivelsen, er at man nå skal kunne bruke fotografiene som kilder i stedet for originalene.

image

Det gjenstår fremdeles en del arbeid før alle norske geistlige middelaldersegl er samlet i bokform. Seglene for Bergen og Oslo bispedømmer er bare delvis samlet tidligere, og seglene fra Stavanger bispedømme ikke i det hele tatt. Brita Nyquist håper i første omgang at det blir mulig å samle seglene fra Stavanger i et femte bind. Men også seglene fra Bergen og Oslo må samles og gis ut, for å gi det kildematerialet et tillegg som gjør det fullstendig.

Etter å ha jobbet så lenge med de geistlige middelalderseglene fra Hamar – hva er favorittseglet
ditt?

– Biskop Håvards segl fra midten av 1300-tallet er spesielt nennsomt og vakkert utformet. Biskopen står i fullt ornat på en sokkel. Det er vanlig å framstille biskopene i helfigur første del av det århundre, men her framhever klesdrakten også kroppens bevegelse. Seglet er tydelig påvirket av biskopsegl fra lenger sør i Europa, og viser utsøkt håndverk og ferdighet fra håndverkeren som har laget seglstampen.

Du får kjøpt boken i Riksarkivets nettbutikk.