Hva skjer med opplysningene om skatten min?

For noen dager siden ble skattelistene lagt ut. Hvis du vil, kan du kikke sjefen, naboen og vennene dine i de økonomiske kortene. Men hvor blir det av alle opplysninger vi hvert eneste år sender inn til skatteetaten gjennom selvangivelsen?

Gamle og nye skatter
Parykkskatt fra 1711 og formuesskatt av 1789 gir oss et innblikk i fortidens selvangivelser og skatteinnbetaling. Heldigvis er dette materialet bevart i Riksarkivet til glede for både profesjonelle forskere og hobbyhistorikere.

I dag er skatt og likning langt mer komplisert enn for 200-300 år siden. Samtidig er alt blitt mye enklere for mange av oss; vi slipper simpelthen å levere noe som helst.

Skatteloven av 1911 innførte tvungen selvangivelse for alle. Lenge var det snakk om et firesiders papirskjema. På mørke vinterkvelder satt det norske folk bøyd over poster for inntekter og fradrag, for å bli ferdig til innleveringsfristen 31. januar.

Hva skjedde med selvangivelsene vi puttet i postkassen utenfor likningskontoret?

Selve selvangivelsene er normalt ikke tatt vare på, men skattelister finnes i likningsarkivene. Likningskontorene ble statlige i 1965, og arkivene oppbevares i de ulike statsarkivene. Eldre likningsarkiver ligger i kommunale depoter. Statsarkivet i Oslo har for eksempel arkivene etter likningskontorene i Oslo, Akershus og Østfold frem til opp mot 1980. Skatteopplysningene er for øvrig taushetsbelagte i 60 år.

Dataalderen kom tidlig til skattevesenet. Forsøkene med forenklet selvangivelse begynte i andre halvdel av 1980-årene, og i dag mottar vi en forhåndsutfylt selvangivelse der vi kan foreta rettelser om ønskelig.

image

Levering av selvangivelsen i 1963 i en kasse i Rådhusets borggård i Oslo. Foto: Øderud, Billedbladet NÅ. Arkivref.: RA/PA-0797/U/Ud/L0020.

Hvor blir det av?
Men hvor blir det av alle de elektroniske opplysningene om våre lønninger og naturalytelser, rentefradrag, løsøre og andre forhold, som hvert år strømmer inn til skattemyndighetene?

Elektroniske data lagres i ulike fagsystemer hos Skatteetaten, og de viktigste av disse er vurdert som bevaringsverdige. Systemet Datastøttet selvangivelsesbehandling (DSB) inneholder alle selvangivelsesdata for lønnstakere og pensjonister fra 1994 til 2008. Forløperen til dette systemet er selvangivelsen på papir. Skatteetaten bruker fremdeles systemet for å finne frem til historiske data, og årene frem til 2001 er avlevert til Riksarkivet.

Fra 2009 overtok System for likning (SL). Det inneholder all likningsinformasjon om alle landets personlige skatteytere og selskaper. Også dette systemet anser Skatteetaten som bevaringsverdig, og her ligger altså informasjonen om din og min likning fra de siste årene.

Det skjer en rivende utvikling innen lagring og bevaring av elektroniske data som blir skapt i offentlig forvaltning. For Arkivverket blir dette et sentralt arbeidsfelt i årene som kommer. Hvordan historikerne (hvis de fremdeles finnes) om 300 år vil gå frem for å forske i nordmenns økonomi anno 2015, kan vi bare spekulere på.

Hovedbilde: Denne kvinnen henter selvangivelsesskjema for Oslo (1958) i en kiosk. Ukjent fotograf, Billedbladet NÅ. Arkivref.: RA/PA-0797/U/Ud/L0012.