Formuesskatt for 226 år siden

I 1789 måtte bonden Halvor Haagensen Blindern betale 40 riksdaler i skatt av formuen sin. Det kommer frem av denne selvangivelsen, som han leverte inn i forbindelse med formuesskatten som ble pålagt det året.

Skattelister og selvangivelser for denne skatten er nå tilgjengelige i Digitalarkivet. Dermed får forskere, lokalhistorikere og slektsgranskere enkel tilgang til et manntall som dekker en stor del av datidens skattepliktige befolkning.

Gå til Formuesskatten 1789 i Digitalarkivet

Formuesskatten av 11. mars 1789 påla det norske folk en engangsavgift av formue, inntekt og næring. Skatten skulle gå til å dekke den militære utrustningen av Danmark-Norge, og en omtrent likelydende forordning ble samtidig gitt for Danmark og hertugdømmene i det nåværende Nord-Tyskland.

En av de som måtte betale, var altså Halvor Blindern (1733-1804). Han var en av Akers dyktigste jordbrukere, og var tidlig ute med å starte potetproduksjon og -salg i større
mengder.

Det skulle betales ½ prosent skatt av formuen, når all gjeld var trukket fra. For Halvor Blinderns del utgjorde dette 40 riksdaler, som han oppga i selvangivelsen. Etter datidens
forhold var han en svært formuende mann.

Skatten på formue måtte betales av alle og enhver, uansett rang, stand, alder eller kjønn, men blant annet innbo og husgeråd til eget bruk var unntatt beskatning. Den enkelte skulle selv beregne sin egen formue på ære og samvittighet. Dette for å slippe at andre skulle undersøke ens personlige formuesforhold.

I dag er Blindern mest kjent som hjemsted for Universitetet i Oslo, og den driftige bonden Halvor Blindern har en plass oppkalt etter seg på universitetsområdet. Etter Halvors tid, ble Nedre Blindern prestegård i Vestre Aker.

image

Forordningen om formuesskatten av 1789 gjaldt også skatt på inntekt og næring. Denne skatten utgjorde 5 prosent av inntektene. Inntektsskatten skulle først og fremst betales av alle med offentlige embeter og forretninger, mens næringsskatten gjaldt alle som drev blant annet handel, håndverk, fabrikk, verk, sjøfart og vertshus. De som ernærte seg av jordbruk og fiske slapp å betale næringsavgift.

I arkivet etter Rentekammeret finnes selvangivelser og skattelister fra formuesskatten av 1789, og dette materialet er nå blitt digitalisert. Materialet er en kilde til formuesforholdene i Norge på denne tiden. Det har også verdi som slektshistorisk kilde fordi det inneholder opplysninger om navn, yrke og avgiftenes beløp på alle hovedpersonene i byene. På landet var som oftest bare de som hadde noe å angi navngitt; fattige husmenn og andre slapp å avgi selvangivelse.

Les mer om formuesskatten 1789 på Wikipedia.

Arkivreferanse: RA/EA-4068 Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Mindre regnskaper, serie Rfe, stykke 1-64.