Tre kvinner fra vikingtiden

Snakk om vikinger, og det er lett å tenke på krigerske menn med hevet øks. ”I en sofa på arkivet” neste uke, skal vi se nærmere på vikingtidens kvinner. Som opptakt til diskusjonen hos oss, har vi fått religionshistoriker Nanna Løkka til å trekke frem tre
kvinneskikkelser fra denne perioden. Vil du vite mer? Velkommen til sofakveld i
Riksarkivbygningen tirsdag 6. oktober klokken 18!

Dronning Astrid

Her i Christian Kroghs illustrasjon fra Snorre. Astrid var gift med Olav den hellige og stemor til Magnus den gode. Ifølge Snorres framstilling er dronning Astrid et eksempel på en kvinne i posisjon som vet å bruke sin makt. I fagbøker hevdes det ofte at kvinner ikke kunne tale på tinget, men ifølge sagaene holdt Astrid en engasjert tale på tinget til fordel
for sin stesønn etter Olav den helliges død.

Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min
stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.

Hun støttet stesønnen for at han skulle komme til makta, til tross for at han var sønnen til Olavs frille (elskerinne). Astrid fremstår her som en engasjert og flink taler, og fremstillingen tyder også på at hun hadde reell makt og posisjon til både å tale og påvirke folket.

Den irske trellen Melkorka

Historien om den irske trelljenta Melkorka er hentet fra Laxdæla saga og Landnámabók. Melkorka omtales som en irsk slavejente som kommer til Island med en av Islands høvdinger. I sitt nye liv på Island opptrer hun som stum. Etter hvert får hun sønnen Olav, og da snakker hun i smug til ham – på irsk – og etter noen år avslører hun at hun er en irsk prinsesse. Historien er nærmest som en eventyrhistorie, og det er vanskelig å vurdere den historiske sannheten i fortellingen – i hvert fall på detaljnivå. Samtidig oppgis Melkorka som mor til Olav i begge de to sagaene, hvilket styrker kildenes troverdighet.

De navnløse
Under utgravningene på Kaupang kom det fram en interessant båtgrav med flere personer, og i den ene enden lå det som trolig var en kvinne og en mann. Den antatte kvinnen var gravlagt med smykker, nøkkel, kniv og vevsverd, mens den antatte mannen hadde ljå og fullt våpensett. Antakelig hadde kvinnen et mindre barn eller dyr i favnen. I stavene av båten lå det ytterligere en kvinne. Hun var gravlagt med jernstav, bronsebolle og en hund
(trolig partert). Denne graven er interessant fordi den viser hvordan gravgods kan ha blitt brukt til å kommunisere menneskenes sosiale status. Hvorfor har en av kvinnene smykker og nøkkel, mens den andre har en stav og en bolle? Hvordan kan vi forstå dette? spør Nanna Løkka.

Nanna Løkka deltar på ”I en sofa på arkivet” sammen med arkeolog Unn Pedersen og historiker Bjørn Bandlien, tirsdag 6. oktober klokken 18.00 i Riksarkivbygningen. Tittelen på kveldens diskusjon er: Vikingtiden – en fortelling om krigerske menn? Gratis inngang. Vi ønsker
alle velkommen!