Først Venstre, så Høyre

Mange kjente navn har satt sitt navnetrekk i stiftelsesprotokollen for partiet Venstre i 1884, blant annet Johan Sverdrup, som i juni samme år ble landets første politiker utnevnt til regjeringssjef, selve gjennombruddet for parlamentarismen i Norge.

I Digitalarkivet kan du finne stiftelsesprotokollene til Norges to eldste politiske partier, Venstre og Høyre.

Den første spire til partiet Høyre er å finne i den ikke adelige embetsstanden og  borgerskapet. Disse gruppenes erfaring med adminstrative spørsmål og deres status i samfunnet gjorde dem til en dominerende faktor i norsk politikk. 

Under forfatningsstriden i 1880-åra – der spørsmålet var om kongen hadde absolutt vetorett i saker som gjaldt grunnloven, eller om Stortinget kunne overprøve dette, ga velgere fra denne gruppen sin støtte til vetoretten. Det skjedde gjennom medlemskap i de såkalte grunnlovsforeningene. Disse foreningene la til grunn en konservative tolkningen av maktfordelingsprinsippet og av Grunnloven og fryktet blant annet at balansen mellom den lovgivende og den utøvende makt skulle bli skjevt fordelt.

De som ikke delte denne konservative tolkningen samlet seg i det som ble kalt 17. mai-foreninger, og som ble forløperen til partiet Venstre. På Stortinget var det særlig den såkalte Reformforeningen, under ledelse av Johan Sverdrup og Ole Gabriel Gabrielsen Ueland, som førte an i arbeidet for Norges likestilling i unionen med Sverige. Sentralt sto også avholdsspørsmål og kampen for et eget norsk skriftspråk. Partiet fant derfor støtte alt fra flere miljøer og var det partiet som favnet bredt helt fra begynnelsen av.


Først Venstre
Partiet ble stiftet den 28. januar 1884. Partiets første protokoll – «Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909» – er å finne på listen over Norges dokumentarv. I Kulturrådets begrunnelse heter det: “Protokollen dokumenterer grunnleggelsen av Norges første politiske parti, Venstre. Dokumentet er et unikt og betydningsfullt symbol på partidannelsen, som var en forutsetning for partisystemet og dermed grunnlaget for det politiske systemskiftet i Norge med parlamentarismen”.

image

Emil Stang d.e var Høyres første leder og statsminister i to perioder fra 1889-91 og 1893-95. Arkivet etter Partiet Høyre er deponert i Riksarkivet. 

Så Høyre
Etter at Venstre ble dannet i januar 1884, gikk 174 grunnlovsforeninger sammen om å danne De konservative foreningers sentralstyre, også kalt Det konservative parti eller Det konstitusjonelle parti. Dette skjedde sent på sommeren samme år, den 25. august 1884. Mange av medlemmene hadde erfaring fra foreningsliv og  yrkesorganisasjoner.

Emil Stang ble valgt til partiets formann, foran den mer konservative Christian Selmer.

Navnet «Høyre» ble i begynnelsen brukt nedsettende av politiske motstandere, men ble altså partiets navn.

Venstre og Høyres protokoller i Digitalarkivet

Kilde: wikipedia og Arkivverket