Mugg – er det så farlig da?

Når forholdene ligger til rette for det, så kan det vokse muggsopp nærmest over alt. Noen finner det i syltetøyglasset, andre på badet. I arkivene hender det også at vi finner muggsopp. Hvordan sprer mugg seg, og er det farlig?

image

Papirkonservator Kristin Ramsholt leder konserveringsenheten. Her i arbeid med restaurering av et tegningsforslag til stortingsbygning fra midten av 1800-tallet.


Arkivverkets papirkonservator, Kristin Ramsholt, har lang erfaring med mugg og papir. Hun leder konserveringsenheten i Riksarkivet, en avdeling som har høy kompetanse på å behandle mugginfisert arkivmateriale.

Kan man enkelt forklare hva mugg er?

– Mugg er flercellede, mikroskopiske planter som danner sporer. Det finnes alltid sporer i luften, men mengde og type er avgjørende for hvor farlige de er. De allergene stoffene (glycoproteinene) sitter i sporeoverflaten og er helseskadelige selv om muggsoppen er innaktiv, dvs. de er skadelige for menneskers helse selv om materialet er tør.

– Hva må til for at muggen trives?

– Det finnes noen minimumskrav for at muggsoppen skal utvikle seg. For det første er mugg avhengig av næring, dvs organisk materiale. Særlig trives mugg der det er tilgang på cellulose. Videre vil luftfuktighet på over 65 % i rommet eller på materialet over tid i mange tilfelle medføre muggvekst.

image

Muggen får utvikle seg så lenge forholdene ligger til rette
for det. 


– Hva med temperaturen?

– Muggen trives ikke hvis det blir for kaldt, ei heller for varmt. Muggsopp trives best fra  + 4-5° C  til opp mot sånn ca. 35° C. Utviklingen starter etter et par dager og fortsetter så lenge forholdene ligger til rette for det. 

– Blar man i gamle arkiver, kan man lett bli forledet til å tro at man har funnet sopp. Men mange ganger er det muligens skitt og avtrykk fra de som har skapt eller brukt arkivene. Hvordan ser en så forskjell på skitt og mugg på papiret?

– Smuss fester seg også på overflaten av papiret og det er som du sier ikke alltid så lett å se forskjell  med det blotte øyet. Smuss er imidlertid hygroskopisk og fungerer som næring for mikroorganismer, mugg og støvmidd. Det vil si at skittent material vil ha større risiko for å bli infisert av mugg.

Så det er ikke så lett å se forskjell da, selv for en konservator?

– Ofte, når vi får spørsmål om materialet er mugginfisert, så må vi se på en del andre forhold for å bestemme hva vi har med å gjøre. For det første ser vi etter mulige fuktkilder i rommet, som lekkasjer eller sprekker. Så måler vi den relativ luftfuktighet i rommet og på overflaten av arkivmaterialet. 


Men ofte kan man vel også lukte det?

– Ja, nesa er også viktig å bruke, sier Kristin. Mugg og sporer produserer flyktige organiske  stoffer som lukter, dessuten ser vi etter spor av sølvkre eller andre skadedyr. Sølvkre trenger høy fuktighet for å kunne leve og formere seg, finnes det levende sølvkre i materialet er det et klima i rommet som tilsier at det også kan være aktiv mugg der.

image

Sanering av muggsopp gjøres ved en tørr rensing av
arkivmaterialet utført i vakumkammer.


Å puste inn soppsporerer  kan føre til helseplager, sier du, men hvorfor er det så skadelig?

– Muggsoppsporene kan følge luftstrømmene ned i menneskers lunger og forårsake sykdom. Når muggsopp og bakterier vokser avgir de flyktige organiske gasser som kan gi opphav til generell uvelhet, tretthet, hodepine, hudirritasjon og rennende øyne, tett nese, hoste, ofte luftveisinfeksjoner som bronkitt og astma.

– Og hva med arkivene?

Når det gjelder papiret, så frykter vi spredning av muggsoppsporer til luften og annet ikke-infisert arkivmateriale. Vekst av mugg på og i arkivmaterialet fører til at det går i oppløsning og ødelegges. En infeksjon av arkivlokalene kan med andre ord få katastrofale følger, verdifullearkiver kan gå tapt. I Riksarkivet arbeider vi derfor hele tiden med å forhindre at arkivmaterialet blir mugginfisert. 

– Men hvis det skulle skje, og noen skulle oppdage mugg på arkivene, hva gjør dere da?

Først og fremst må vi unngå at mugginfisert arkivmateriale blir lånt ut på lesesalen. Men skulle uhellet være ute, så har vi rutiner for hvordan vi skal sikre og rense arkivmateriale som er mugginfisert, avslutter Kristin Ramsholt.

Når muggalarmen går på lesesalen