Forgiftet av sopp

Vinteren 1752-53 fikk en rekke tjenestefolk i Skjervøy i Troms voldsomme krampeanfall og så merkelige syner. Lokalbefolkningen visste ikke hva de skulle tro og tolket det dit hen at de minst måtte være besatt av onde ånder og spøkelser.

image

Meldrøyen inneholder alkaloidet ergotamin som blant annet kan frembringe hallusinasjoner. Illustrasjonsfoto: Bård Alsvik, Riksarkivet.

Tekst: Ellen Martol

Ryktene om
hendelsene nådde biskopen i Nidaros, Frederik Nannestad, som fikk presten til å lage en grundig
beskrivelse av alle tilfellene. Biskopen sendte denne til
Generalkirkekommisjonskollegiet hvor innberetningen ble liggende i arkivet. Rapporten
inneholder en grundig gjennomgang av de ti tilfellene, og det fremgår at biskopen
selv mente de skyltes en ukjent og usedvanlig ”legemlig Svaghed” og altså ikke
noe overnaturlig.


Massedød på 1700 og 1800-tallet
Nå, over 260
år senere, har Torbjørn Alm ved Seksjon for naturvitenskap ved Universitetet i
Tromsø stilt en diagnose på grunnlag av prestens beskrivelser, og han har gitt
biskopen rett. Alm har påvist hvordan de angrepnes reaksjoner stemmer helt
overens med symptomene på meldrøyeforgiftning.

Meldrøye er
en parasittisk sopp som snylter på gress og korn, særlig på rug. De befengte frøene
blir på ettersommeren erstattet av et soppvev som kan minne om et litt
forstørret korn. Dette ”kornet” er imidlertid svart og meget giftig, og spiser
man en del slike kan man få sykdommen ergotisme.

image

Første side av Nannestads avskrift av prestens rapport om ”de Personer som her paa Skervøe Præstegaard ved Kircken ere blevne svage”. Fra Riksarkivet.

Det er kjent
at ergotisme-epidemier forekom i Europa på 17-1800-tallet, men de er heldigvis
usannsynlige i våre dager. Sykdommen forekommer i to varianter. I den ene
trekker blodårene seg så mye sammen at blodtilførselen til deler av kroppen
stanses, en meget smertefull tilstand hvor det føles som om kroppen brenner
eller fryser til is, og hvor tær eller fingre i verste fall rett og slett kan
falle av. Den andre varianten kjennetegnes av sterke kramper hvor musklene
stivner og låses fullstendig i de utroligste posisjoner, noe som kan gi
inntrykk av at offeret har fått kjempekrefter. Innholdsstoffene i meldrøye er
nær beslektet med LSD, og forgiftningen kan også fremkalle hallusinasjoner og
alle slags merkelige syn. I tillegg kan den for kortere eller lengre tid føre
til tap av syn, hørsel og evnen til å snakke –  i verste fall permanent.

image

Før i tiden hadde man ingen kunnskap om hvor farlig Meldrøyen var. Man hadde snarere et positivt syn på Meldrøye fordi det drøyde kornet. I særlige fuktige år kunne forekomsten av meldrøye være stor. Dette kunne føre til at flere ble rammet av denne farlige soppforgiftningen. Köhler’s Medizinal-Pflanzen, Franz Eugen Köhler, Wikipedia.


Tjenestefolket på Skjervøy

Det var den
andre varianten som rammet tjenestefolkene på Skjervøy vinteren 1752-53.
Rapporten om hendelsene er tungt formulert, men det er en detaljert skildring
og sterk lesing. Den forteller blant annet om hvordan noen av ofrene kastes
rundt av så voldsomme krefter at selv fem menn ikke klarer å holde dem, og om hvordan
enkelte av de rammede krangler med og slår etter folk som for de andre tilstedeværende
var usynlige. I de verste tilfellene kom anfallene to til tre ganger om dagen i
åtte dagers tid, og etterpå var disse ofrene så sterkt reduserte at de ble
hentet hjem til foreldrene med en usikker fremtid.

Torbjørn Alm
skriver utførlig om ergotisme og disse hendelsene i tidsskriftet Blyttia 1/2014. Der er også hele rapporten gjengitt.

 Kilder: Torbjørn Alm & Ellen Elster Martol, Blyttia (Norsk Botanisk Forenings tidsskrift) nr. 1/2014

         
Riksarkivet,
Generalkirkeinspeksjonskollegiet,
eske 2,
 RA/EA-3026/Ea/L0002