Nytt kommunevåpen? Riksarkivet guider deg gjennom reglene

Kommunesammenslåinger betyr nye eller færre kommunevåpen. Når nytt kommunevåpen skal velges, er det Riksarkivets oppgave å informere om reglene, og undersøke om ønskede motiver ikke er opptatt.

image

Hva bør en kommune tenke på når et nytt kommunevåpen skal velges?

– De bør tenke på flere ting, blant annet å være tidlig ute hvis de vil ha nytt våpen godkjent fra første dag av sammenslåingen. Så bør de selvsagt tenke over om de vil ta i bruk våpenet fra en av kommunene som går inn i den nye kommunen, eller om de skal ha noe helt nytt. Mange motiv er i allerede bruk, slik at det kan by på noen problemer å finne ledige motiv. De bør også tenke på om de skal ha en idédugnad eller lignende, sier førstearkivar Tor Weidling i Riksarkivet.

Både veileder og saksbehandler

– Vår rolle i kontakt med kommunene er i stor grad å orientere om kravene og vurdere utkast til tegninger, slik at man i praksis vet at ting går greit når departementet behandler saken, forteller Weidling. Riksarkivets formelle oppgave er å være saksbehandler for departementet. Det innebærer å kontrollere at det våpenet som kommunen ønsker er heraldisk riktig beskrevet, at tegningene av våpen, flagg og segl følger standard, og at motivet ikke allerede er opptatt av annen nåværende eller tidligere kommune i Norge, eller kommunevåpen/fylkesvåpen eller lignende i andre nordiske land, riksvåpen ellers, og at det heller ikke er i aktivt bruk som slektsvåpen. ­

Les mer om saksgangen på regjeringen sine nettsider

En kommune har også muligheten til å godkjenne kommunevåpenet selv. Men noen godkjenning fra departementet må man da se bort fra, og motivet kan ikke brukes som flagg. Bare et fåtall kommuner har valgt denne løsningen.

Slik gjør Sandefjord

Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner har bestemt seg for å slå seg sammen, og engasjementet rundt et nytt, felles kommunevåpen er stort. Alle inviteres til å delta med forslag til nytt kommunevåpen. 1. oktober skal 50 av de beste forslagene offentliggjøres. Det blir avstemning i mediene og på kommunenes nettside. Motivet som får flest stemmer kåres til ”Folkets favoritt”, som går automatisk videre til finalen. I annen fase utvides konkurransen med profesjonelle deltakere, mens antall forslag reduseres. En jury velger tre forslag som går til finalen sammen med ”Folkets favoritt” i mars 2016. Fellesnemnda gjør sitt valg av nye Sandefjords kommunevåpen senest i mai 2016, og valget sendes til Kommunaldepartementet for vurdering. Kongen i Statsråd godkjenner det nye kommunevåpenet, som skal være klart til bruk når den nye kommunen etableres i januar 2017.

Les mer om hvordan Sandefjord velger nytt kommunevåpen

image

Heraldisk stil – reglene i korte trekk

  • Kommunevåpenet skal være klart og enkelt
  • Skal ha ett motiv og to tinkturer, henholdsvis én farge og ett metall
  • Tingturene er få og uten nyanser, de valørene som er valgt har sterk signaleffekt
  • Det skal være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge, enten rødt, svart blått eller grått. Av praktiske årsaker blir gull og sølv oftest gjengitt med gult og hvitt
  • Ikke perspektiv og skygger
  • Figurene kan være levende vesener, planter, gjenstander eller heraldiske figurer
  • Liljer, roser og trær tegnes etter bestemte regler
  • Båt vises alltid fra langsiden
  • Tall, bokstaver og andre symboler skal unngås
  • Gjenstander skal tilhøre heraldikkens tidsalder (etter år 1100)
  • Nyere gjenstander kan òg benyttes

For en fullstendig oversikt over reglene, se boken Kunst med kongelig resolusjon, Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998 (Knut Johannessen: Riksarkivarens skriftserie 5), eller nettutstilling med samme navn.

Riksarkivet oppbevarer originalene til kommunevåpen som er godkjent i statsråd.

Til Riksarkivets informasjonsside om kommunevåpen

image

Kilder:

Knut Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon, Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998, Riksarkivarens skriftserie 5

Sandefjord kommunes nettsider

Informasjon om kommunevåpen på regjeringen.no

Fotoreferanse: Original i Riksarkivet