Hvor norsk er bindersen?

image

En binders er ikke bare en binders, det finnes utallige varianter av dem. Men spør du en nordmann om å tegne en binders, så vil han eller hun, i de aller fleste tilfeller, tegne nummer to fra høyre på bildet over. Attpåtil vil de hevde at den er norsk. Er den det?

Av Bård Alsvik

La oss begynne med definisjonen: Binders, klype av metall eller plast til å feste sammen dokumenter o.l.
med”
. Slik definerer Store norske leksikon ordet binders, og
så langt er nok alle med, selv om mange nok vil hevde at binders kan brukes til en haug av andre ting som ikke har med papir å gjøre. 

Svaret på spørsmålet Hvem
oppfant bindersen
vil imidlertid overraske mange.

Som nevnt, de fleste vil svare: En nordmann! Til med hvis du spør en utlending.

Nordmannen Johan
Vaaler søkte riktig nok om patent på en papirklemme av stål i Tyskland og USA i
henholdsvis 1899 og 1901, men klemmen kom aldri i produksjon. Ikke var den
spesielt funksjonell og noen hadde også kommet ham i forkjøpet. 

Gem Paper Clip
Så tidlig som i mars 1892 ble Gem Paper Clip introdusert i USA, og
antagelig var The Gem Manufacturing
Company
enda tidligere ute i Storbritannia. På bildet under til venstre ser vi Gem slik den har sett ut helt siden 1892, og til høyre på bildet den såkalte Perfected Gem fra 1934 med spiss i stedet for buet topp.

image

Gem sin binders hadde med andre ord allerede fra starten av den velkjente bindersformen.
Egentlig lignet den Vaaler sin, eller omvendt, men ståltråden gjorde to
fulle runder, mens Vaaler nøyde seg med én, noe som tegningen under viser.  

image

(Skisse av Vaaler sin patent fra 1899, tegnet av Roede til Wikipedias artikkel om binders). 


“Opplest sannhet”
Ingeniør Halvard Foss ved det norske Patentstyret var den som i mellomkrigstiden gjorde det kjent at bindersen var en norsk oppfinnelse. Han hadde trålet tyske patentarkiver etter norske oppfinnelser og funnet Vaaler sin patentsøknad. Men Foss hadde ikke sett nøye nok på tegningen og tolket det sånn at Vaalers binders var den type binders som alle brukte – dvs. en Gem. Foss sitt arkivfunn gikk raskt fra å være kjent i hans omgangskrets til å bli en “opplest sannhet” langt utenfor Patentstyrets vegger, og etter hvert også landets grenser. I oppslagsverk etter oppslagsverk ble Vaaler kreditert for å være oppfinneren av bindersen. På hundreårsdagen for patentsøknaden i 1999 ga Posten Norge dessuten ut et frimerke med en Gem avbildet.

Heller ikke Gem var først
Den kollektive oppfatning av hvordan en binders ser ut er med andre ord nokså konform. Det er bildet av en Gem vi bærer med oss. Svenskene har gått så langt at en binders kalles en gem. Forklaringen på dette er at Gem har vært og er den dominerende merkevaren. Det finnes mange andre, men disse har ikke klart på noe som helst vis å konkurrere ut den mer enn hundre år gamle Gem-bindersen. 

image

(Har du en sånn boks med 250 “clips” fra Niagara Clip Co., da sitter du med det som kan karakteriseres som verdens første binders. Bilde gjengitt med tilltalse fra Early Office Museum). 

Men er du på jakt etter den aller første bindersen, så kommer også Gem til kort. Det skal sies at forløperene langt fra var så funksjonelle som Gem. Det er imidlertid rimelig enighet blant ekspertene om at den første papirklemmen ble patentert i 1867. Amerikaneren Samuel B. Fay fikk patent på sin Fay Paper Clip, også kalt Philadelphia, som besto av en ståltråd som var bøyd to ganger midt på, slik at den fikk én rett
kortside. De to endene på ståltråden var så krysset over hverandre i den andre
enden. I patentet gitt til Fay, beskrives den som noe som kan feste en billett
på fine stoffer eller feste en papirbillett på et annet papir.

image

(De to første papirklemmene. Bilde gjengitt med tilltalse fra Early Office Museum).

Den andre typen ble patentert i 1877. Erlmann J. Wright laget med sin Wright Paper Clip noe som ligner på
sliden på en trombone, med to svinger på ståltråden, men der den ene enden av
ståltråden stikker lenger ut enn den andre. Den var designet for å holde sammen
løse ark, dokumenter, aviser og tilsvarende.

Uviten om sin “berømmelse”
To papirklemmer var med andre ord patentert før den mer velkjente Gem kom på markedet. Vår egen Johan Vaaler døde relativt ung, og fikk aldri oppleve sin feilaktige berømmelse. Vaalers hjemkommune Aurskog-Høland vet imidlertid å ta vare på sine berømte sønner og døtre og har hedret Vaaler med et minnesmerke. Selvfølgelig har de sørget for at papirklemmen som er avbildet på minnesmerket er Vaalers egen og ikke en Gem. Da gjenstår det bare at vi andre også oppdaterer vår kunnskap om bindersen og heller trykker ostehøvelen til vårt bryst, for den er vel norsk, er den ikke?

image

(Binderssteinen ble satt opp i 1999 av Aurskog historielag, Lierfoss og omegn vel og Aurskog-Høland kommune på Vaalers familiegård på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Kunstner Arne Lindaas har utformet steinen. Bilde fra Wikipedia.)

Se forøvrig historisk oversikt over binders:  Early Office Museum

Vi anbefaler også den fyldige artikkelen om binders på Wikipedia, som har vært en nyttig kilde for denne artikkelen.