Binders – arkivenes tunge bør

image

En binders alene veier nesten
ingen ting, men er det mange nok, veier de flere tonn. Det liker ikke arkivarene.

Av Bård Alsvik

En som vet hva han snakker om når det gjelder binders, er arkivar Leif Thingsrud i Riksarkivet (bildet under). Han har ordnet store arkiver og plukket ut binders til den store gullmedalje.

En halvkilo per hyllemeter
– Da jeg ordnet
Finansrådmannens arkiv i Oslo kommune hadde jeg en eske som jeg puttet
bindersene i. Det vil si, jeg samla bare på de bindersene som kunne brukes. De
rustne kastet jeg. Da jeg var ferdig med jobben, skulle jeg løfte opp eska. Den
var tung, jeg anslår ca. 30 kilo.

image



Leif anslår at hver hyllemeter uordnet arkiv (der bindersene
ikke er tatt bort) inneholder i snitt en halv kilo binders. I Riksarkivet
finnes det 150 000 hyllemeter arkiv. Mye er ordnet etter beste skjønn.
Arkivforskriften fastslår at binders skal fjernes i alle arkiver som avleveres
til Riksarkivet. Men arkivforskriften er ikke eldre enn 16 år. Arkiver som har kommet inn før den tida, er nok langt mer ”ruskete” med tanke på binders, sier Leif.

Bindersens glansdager
Seksjonsleder Stian Norli (bildet under), som tar hånd om avleveringene til
Riksarkivet, sier at perioden 1920–1990 var bindersens ”glansdager”.

– Før 1910 var ikke
bindersen særlig etablert som hjelpemiddel i arkivene, man brukte alt annet,
som hyssing, klips, splittbinders og til og med vanlige knappenåler for å holde
arkene sammen. Fra 1910-1920 kom bindersen for fullt inn i arkivene. Men på
1990-tallet bedret det seg, og med den nye arkivforskriften ble arkivene mer
eller mindre bindersfrie, sier Stian.

image

Hvor mange arkiver som stammer fra årene 1920–1990, er
vanskelig å fastslå. Men det er veldig mye, og det er altså her de fleste
bindersene befinner seg. Stian nevner blant annet at de opererer med en såkalt
ordningsrestanse på 15 000 hyllemeter fra denne perioden. En halv kilo binders
per meter skulle bare i dette materialet tilsvare 7,5 tonn.

Ut med binders!
Men hva er det ved denne bindersen arkivarene ikke liker?

– Selv om bindersene
er små, så bidrar de til å ta mye plass. Derfor må de fjernes. Du får jo ”skitupp-arkivene”, sier
Leif. Bunkene med ark blir veldig tjukke i ett hjørne, da er det begrenset hvor
mye papir en får i hver boks. Og så er det sånn at under normale luftforhold så
vil binders lett begynne å ruste. Og rust, det er jernoksid, og det etser
papiret.

image

Leif viser oss et grelt eksempel på hvordan rusta har spist
seg inn i papiret og gjort det sprøtt og smuldrete. Sakene fra noen av
politikamrene i Landssvikarkivet er blant de verste ”bindersarkivene”.

– På de ulike politikamrene
har de vært glade i binders. Her plukker jeg stadig ut mange binders, kanskje
så mye som en kaffekopp per eske, og når de da i tillegg er rustne, da blir det et veldig udelikat materiale du
leverer ut på lesesalen, avslutter Leif.