Første gang med Stones

image

Det var hysteriske tilstander da Rolling Stones kom til
Oslo sankthansaften 1965 – for 50 år siden.

SAS-flyet med gutta fra London landet om ettermiddagen
i fint midtsommervær. Hovedpersonene selv kom ulastelig antrukket ned
flytrappa. Ingen ting tydet på at dette var en rufsete motpol til The Beatles,
slik imaget var forsøkt bygget opp.  

En våt velkomst på Fornebu
Billedbladet NÅ var til stede og fanget inn det ene
blinkskuddet etter det andre av Charlie, Mick, Keith, Brian og Bill. Men
fotografen tok seg også tid til å snu seg og zoome inn på forventningsfulle
tenåringer som skrek: ”We want Stones”, ”We want Stones”.

Det hele så ut til å gå ganske pyntelig for seg. Men de
ekstatisk ungdommene var drevet av et ønske om nærkontakt med sine idoler.
Foreløpig var de bare små utydelige prikker langt der ute på flyplassen. Håpet
var kanskje å få et nært glimt når de kom inn i velkomsthallen – muligens også
en autograf eller et smil nettopp rettet mot dem?

image

Fortvilelsen ble derfor stor da den hylende massen skjønte at Stones var i ferd
med å ta bakveien ut av flyplassen, og ikke gjennom tollen slik folk flest
pleide å gjøre.

Flyplassområdet var omgitt av solide stengsler, men det
kunne ikke stå i mot en horde med hysteriske tenåringer som på likt la all sin
kraft mot gjerdet. Det tok bare noen sekunder, så var flyplassområdet inntatt
av flere hundre ungdommer. Billedbladets fotograf må ha skjønt tidlig hva som
var i ferd med å skje. Ut fra bildene å dømme ser det ut som at fotografen må ha
løpt sammen med ungdommene og vært med på deres ville ferd over rullebanen i
retning av der de trodde Stones befant seg. Bandet var på sin side på vei i
Taxi, i retning Oslo sentrum og Hotell viking. 

image

Flyplassens brannbil var satt i beredskap. Politi og
mannskap fra Fornebu gjorde seg klar til å møte dem. En hard vannstråle traff
fortroppen som ble slått tilbake. Hysteriske skrik etter Rolling Stones endret
seg raskt til fortvilte rop og banneord. Mange flyktet motsatt vei, andre lå
igjen utslått på bakken, knust over at steinene hadde rullet.

En kveld – to konserter 
Neste dag holdt Stones to konserter i Messehallen på
Sjølyst. En klokka halv sju og en klokka ni. 4- 5000 publikummere fikk oppleve
først og fremst støy. Lydanlegget kunne ikke overdøve skrikene fra et par tusen
jenter og like mange gutter. Selv om det var sitteplasser, flokket ungdommene
seg foran scenen og for noen gikk det ekstatiske over i besvimelse.

Settene var ikke så lange. Stones var på scenen høyst
en halvtime og spilte mest coverlåter, og ikke «(I Can‘t Get No) Satisfaction» som de nettopp hadde gitt
ut på singel i Storbritannia. Den ble først en hit i Norge litt lenger ut på
sommeren. 

image

På tross av hysteri og besvimelser ble konsertene
likevel avviklet uten nevneverdige problemer. Et titalls menn fra AUF sto for
vaktholdet sammen med politiet. Det sies at AUF ble valgt fordi de hadde
erfaring fra større konsertarrangementer i Samfunnssalen.

image

Først 25 år etter kom Stones tilbake til Norge. Norske
musikkjournalister mente den gang at dette antagelig var siste gang det var
mulig å se Rolling Stones på scenen.
Jagger var nå 47, Richards 46. I mellomtiden har Mick Jagger rukket å
bli oldefar, og ungdommene som møtte Stones for 50 år siden er blitt godt
voksne.

Se flere bilder fra Rolling Stones sitt besøk i Oslo 23. og 24. juni 1965 på Flickr.

Settliste
Sjølysthallen Fredag 24.06.1965 (begge konsertene)

1.      Everybody Needs
Somebody to Love
 

(Solomon Burke cover)

2.      Pain in My Heart 

(Otis Redding cover)

3.      I’m Movin’ On 

(Hank Snow cover)

4.      I’m All Right 

(Bo Diddley cover)

5.      The Last Time 

(Jagger/Richards)

6.      Little Red
Rooster
 

(Willie Dixon cover)

7.      Time Is on My
Side
 

(Kai Winding & His Orchestra cover)

8.      Around and Around 

(Chuck Berry cover)

9.      Route 66 

(Nat King Cole cover)