Kautokeino-opprøret

Om morgenen 8. november 1852 dro en gruppe samer til Kautokeino kirkested der de overfalt og drepte lensmann Bucht og handelsmann Ruth. Presten Hvoslef og flere andre ble pisket og slått, og tvunget til å slutte seg til den læstadianske tro. 

Opprøret skyldtes både sosiale, rettslige og religiøse forhold. Handelsmannens hensynsløse brennevinssalg hadde påført mange samer gjeld og store sosiale problemer. Lensmannens strenge straffer for uro under en gudstjeneste året før, hadde skapt et fiendtlig forhold til norske myndigheter.

En straff til avskrekkelse
Saken kom til slutt opp i Høyesterett. Retten så på hendelsen som en undergraving av den offentlige ro og orden og som en trussel mot det norske samfunnet. De var lite interessert i de underliggende konfliktene og dømte for å avskrekke nye opprør.

Rettsprotokoller fra lavere rettsinstanser dokumenterer at de tiltalte ikke fikk mulighet for å forklare seg og verken forsvarsvitner eller forsvarsadvokat ble stilt til deres fordel.

Den 14. februar 1854 ble lederne for opprøret, Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby, dømt til døden. Hætta ble dømt for drap, brannstiftelse og ran, og Somby for delaktighet i drap, brannstiftelse og ran. 14. oktober samme år ble de halshugget foran hundrevis av tilskuere på Bossekop i Alta. Denne hendelsen var unik i skandinavisk sammenheng. Samer hadde ikke tidligere utøvd vold mot makthaverne.

Gravlagt på skyggesiden
Halshuggingen i 1854 var den siste som fant sted i Finnmark. Kroppene etter Hætta og Somby ble gravlagt på skyggesiden av Kåfjord kirke, mens hodeskallene ble ført til anatomisk institutt i Oslo til bruk i rasehygienisk forskning. Senere havnet ett av kraniene i København i bytte mot to inuit-kranier til Anatomisk institutt i Oslo. I 1997 ble begge skallene tilbakeført til Kåfjord og begravet sammen med levningene etter de to.I perioden fra 1815 til 1876 ble 43 nordmenn henrettet. Såkalt sivil dødsstraff, altså straff med døden til følge i fredstid ble avskaffet i Straffeloven i 1902.I Riksarkivet finnes en rekke utrykte kilder med informasjon om opprøret.

De dømte
17 kvinner og 11 menn ble dømt i denne saken. I domsprotokollen fra Høyesterett fra 1854, som vi viser her, kan du se navnene på flere av de tiltalte på det høyre oppslaget.

Noen av opprørerne endte opp i Tukthuset i Trondheim eller Akershus festning,  åtte ble dømt til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid mellom ett og tolv år og fire til kortere fengselsstraffer. Fire av de tiltalte ble frifunnet.

Dødsstraff ved halshugning:
Aslak Jacobsen Hætta, 30 år, henrettet ved halshugning 14. oktober 1854
Mons Aslaksen Somby, 27 år, henrettet ved halshugning 14. oktober 1854
Lars Jacobsen Hætta, 18 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, benådet i 1867
Ellen Aslaksdatter Skum, 25 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, benådet i 1867
Henrik Aslaksen Skum, 20 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, døde i fengselet.

Livsvarig straffarbeid
Aslak Pedersen Rist, 30 år (døde i fengselet)
Thomas Andersen Eira, 16 år (benådet i 1865)
Aslak Olsen Somby, 59 år (benådet 1863)
Anders Pedersen Bær, 26 år (benådet 1863)
Elen Andersdatter Spein, 50 år (benådet 1864)
Kirsten Andersdatter Spein, 37 år (benådet 1864)
Anne Henriksdatter Sara, 55 år (benådet 1864)
Marit Jonsdatter Sara, 22 år (benådet 1864)

12 års straffarbeid
Ellen Jacobsdatter Hætta, 16 år (døde i fengselet)
Berit Hansdatter Gaup, 16 år (benådet 1864)
Peder Olsen Kautokeino, 35 år (døde i fengselet)

6 års straffarbeid
Ellen Andersdatter Utsi, 17 år

2 års straffarbeid
Marit Aslaksdatter Sara, 56 år

Kilde:
Riksarkivet, Høyesterett, Domsprotokoll 1854
Wikipedia, Kautokeinoopprøret

Se utstillingen “I siste instans. Høyesterett gjennom 200 år” i Riksarkivbygningen fra 29. mai til 14. november 2015. Gratis inngang.