Hvor lang tid tar det å strikke en lusekofte?

Juni 1944 satt Randi, Gudrid, Ingebjørg, Sofie og Ragnhild i
Selbu og strikket lusekofter i damestørrelse. Selbujakker, selvsagt. Det var krig og materialmangel, men de klarte
likevel å strikke og levere jakker, votter og strømper som ble solgt gjennom Selbu husflidssentral. For jobben fikk de ca. 30 øre timen.

Denne måneden målte de tiden de brukte ekstra nøye, og
noterte sirlig ned pinnestørrelse, garntykkelse og timebruk i et ferdigtrykt
skjema. Randi var raskest, og klokket inn 3 timer før Gudrid.

Hvorfor var de så nøye på tiden denne måneden? Jo;
Heimeyrkelagene rundt i Norge fikk nemlig statsstøtte som skulle gå til
opplæring, produksjon og omsetning innen ”heimeyrket” (husflid, husindustri og
småindustri). Landbruksdepartementet var opptatt av at det skulle være samsvar
mellom lønningene strikkerskene fikk, og den tiden som faktisk gikk med til
arbeidet. Det var en forutsetning for statsstøtten at ”produsentene”, altså
strikkerskene, fikk størst mulig andel av støtten.

Heimeyrkekontoret i Landbruksdepartementet sendte i 1944
derfor ut en undersøkelse for å finne ut hvor lang tid som gikk med på å
produsere forskjellige produkter. Gjennom en slik tidsstudie kunne de beregne
korrekt arbeidslønn, i samarbeid med prismyndighetene.

Så hvor lang tid brukte våre ”erfarne jakkestrikkersker” fra
Selbu på å produsere én lusekofte i 1944? Vel, Randi var raskest med 85 timer,
mens Gudrid brukte lengst tid med 90. I snitt brukte de 87 ½ time. Selbu
husflidssentral foreslo etter tidsundersøkelsen å heve strikkelønnen på
selbuvarer til kr. 0,45 pr time.

Arkivreferanse: S-1242 Landbruksdepartementet,
Heimeyrkekontoret, eske F46 Tidsstudier 1944.

Månedens
tema mars 2015: Håndarbeid