Det reisende folket

Etterkommere etter reisende eller omstreifende personer vil ofte ha problemer med å finne opplysninger om sine forfedre. Fordi de reiste mye rundt vil de kirkelige handlingene – som dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse – kunne finnes i forskjellige kirkebøker over det ganske land. Flere meldte seg også ut av Statskirken og giftet seg borgerlig.

Det vil derfor være behov for å lete i utradisjonelt materiale. Arkivene etter fogd, lensmann, politi og fra fengsler kan av og til være nyttige. På grunn av sitt levesett ble enkelte av omstreiferne mistenkt og avhørt i forbindelse med ulike forseelser og forbrytelser. Etterlysinger og forhør kan gi mange opplysninger om utseende, personlige forhold og tidligere oppholdssteder.

I forbindelse med opprettelsen av Norsk misjon blant hjemløse og Vergeloven ble mange barn under 16 år satt bort hos fosterforeldre, i barnehjem eller skolehjem. Målet var også å få omstreiferne bofaste og i arbeid.

Fotografiet er av omstreifer Johan Erik Eriksson, som også kalte seg Hammar. Han var født 07.02.1850 i Stockholms len i Sverige. Eriksson vanket omkring både i Sverige og Norge, og skal antakelig ha livnært seg ved å lage papirblomster som han solgte.

Her kan du lese mer om kilder om omstreifere i arkivene. Det er Statsarkivet i Kongsberg som har laget artikkelen.

Månedens tema januar 2015: Slekt