Kan vi tro på en vandrehistorie?

image

Av Patricia Haeck, rådgiver i Riksarkivet

For noen år tilbake trengte jeg et spennende tema i forbindelse med et skoleopplegg. Samtidig forsøkte jeg å imøtekomme problematikken med å få elver til å forstå at kildekritikk ikke er ensbetydende med et enkelt søk på Google. I den sammenheng kom jeg på en vandrehistorie jeg ble fortalt som liten om straffangene som hugget ut løvene foran Stortinget. Historien forteller at de klarte å hugge løvene etter Christopher Borchs tegninger på bare tre måneder og at folk ble så begeistret at Gulbrand Eriksen Mørstad, som satt inne for mord, ble benådet som takk.

Men kan man virkelig tro på en slik vandrehistorie? Skal man tro flere treff på Google så er svaret ja. Jeg bestemte meg for å finne ut hva kildene selv sier. Jeg lekte detektiv i arkivene og jeg må innrømme at jeg koste meg litt ekstra på jobb disse dagene.

Knivdrap

Arkivet etter Høyesterett kunne gi meg et sammendrag av hvorfor han havnet på Akershus; Gulbrand og en venn hadde forfalsket mynter i Bergen. Da vennen fikk kalde føtter og truet med å anmelde ham drepte Gulbrand kameraten ved gjentatte knivstikk, ”2 Saar vare absolut dødelige, 2 farlige, 2 betydelige og 9 mindre.” Ikke mindre enn 15 stikk, altså. Han ville etter datidens lover absolutt fortjent dødsstraff. Men Høyesterett anbefalte heller fengsel på livstid og det er også det kongen skrev under på i kongelig resolusjon datert 14. mars 1857. Han ble overført Akershus festnings slaveri kort tid etter hvor han etter hvert kom i lære hos billedhugger Christopher Borch.

Men ble Gulbrand satt fri som takk for iherdig innsats med løvene? Løvene sto ferdige i 1865. I 1866 søkte Guldbrands kone om benådning på hans vegne, men fikk avslag. Han selv søkte på nytt i 1868 men fikk da beskjed om at han måtte ha sont minst 15 år før en ny vurdering kunne gjøres. Først i 1873 slapp han fri. Kildene videre viser at konen dør kort tid etter og at han emigrer til USA i 1881.

Kildene sa noe annet

Ikke en eneste av dokumentene i samtlige søknader nevner hans arbeid med løvene. Av dette kan man vel bare trekke én konklusjon. Gulbrand Eriksen Mørstad ble ikke benådet for sitt arbeid med løvene, men fordi han i mer enn 16 år hadde …

..faaet Anledning til at uddanne sig i Træskjæring, Gravering Tegning og Modellering til dels under Veiledning af Billedhugger Borch og at han nu i en Række af Aar har været beskjæftiget med mange forskjellige Arbeider i denne Retning og saaledes har erhvervet sig adskillig Færdighed og Erfaring. Ansøgeren nærer derfor sikkert haab om at kunne henskaffe sig, sin Kone og Søn en sorgfri Stilling.

(Justisdep., Kriminalkontor A, referatprotokoll 1873 nr. 164)

Hvordan gikk det med skoleopplegget? Jo, lærer var godt fornøyd og elevene fikk seg en liten aha-opplevelse. Med seg hjem hadde de en god historie å fortelle. En sann historie basert på originalt kildemateriale søkt frem i arkivene, ikke en vandrehistorie funnet på nett.

Her kan du lese hele historien og få vite mer om alle kildene som ble funnet og brukt for å nøste frem saken.

Månedens tema i januar 2015: Slekt