Skattejakt i slekta

image

Av Grethe Flood, arkivar i Riksarkivet

Som barn har vi sikkert alle gått på skattejakt. Vi hadde kanskje et ferdig tegnet kart som vi kunne følge. Veien vi skulle gå, var kanskje lang og med mange utfordringer, før vi nådde fram til målet, til skattkista med alt det spennende som ei slik kiste kan inneholde. Da var jakten over og vi var fornøyde!

Slektsforskning kan også sammenliknes med en skattejakt. Men her er som regel kartet ikke ferdig og kan vise vei. Slektskartet blir tegnet etter hvert som personer og opplysninger legges inn og faller på plass, men før vi kommer så langt, har veien kanskje vært både lang og full av utfordringer. Målet for slektsforskernes jakt er ikke selve skattkista, men skattkista er det vi trenger for å kunne starte jakten på egen slekt.

Hva er så slektsforskerens skattkiste? Egentlig finnes det vel flere skattkister som kan gi oss opplysninger om forfedrene våre, og for den som er nybegynner, er det lurt å starte med det som er nærmest av muntlige og skriftlige kilder: en bestemor er som en levende skattkiste av opplysninger, et gammelt familiebilde gjør at vi kommer nærmere forfedrene våre. Dette er første fase av i alt tre faser som vi anbefaler at nybegynnerne i slektsforskning følger.

Det er i den siste fasen du åpner lokket til den mest spennende og mest krevende skattkista. I denne kista finner du arkivkildene, som består av protokoller, hefter og dokumenter, og som for det meste er skrevet for hånd. I dag er mange av disse kildene gjort tilgjengelige på nettet i en skattkiste som heter Digitalarkivet, og som – hvis du har en pc i nærheten – bare er et tastetrykk unna.

Les videre om slektsgranskning i Digitalarkivet.

Månedens tema i januar 2015: Slekt