­­­De ukjente krigerne 

Nordmenn i første verdenskrig

Av Eirik Brazier, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark.

“Dere spør om jeg hører kanonaden! – Skulde mene det ja! Det er som det er jordskjælv baade nat og dag”, skrev Leif Tømmeraas hjem til sine foreldre på Snåsa fra skyttergravene i Frankrike. Året var 1916, og første verdenskrig raste med uforminsket styrke. To år tidligere hadde Tømmeraas vært en av mange tusen unge menn som strømmet til rekrutteringskontorene for å melde seg til kanadisk krigstjeneste.

Etter et halvt år ble Tømmeraas sendt til Flandern på Vestfronten. Der deltok avdelingen hans i de harde kampene rundt den belgiske byen Ypres. “Vi har hat en svær tørn i det senere, her har gaat varmt til”, kunne han fortelle høsten 1916. Tyske artillerigranater kunne plutselig falle over dem mens de befant seg i skyttergravene. I brevene hjem var han åpen og ærlig om sine opplevelser av disse angrepene. Det var ille nok å kravle seg frem fra en bunker for så å bli møtt av “arme og ben strødd utover av ens nærmeste kamerater og se de blodige rester av dem man for et minut siden snakket med”. Men verre var det å oppdage at “det er liv i dem”. Det var grusomt, men “alt er jo fortvilet grusomt her”.

Leif Tømmeraas var langt fra den eneste norske krigsdeltakeren i første verdenskrig. Les hele artikkelen om de ukjente krigerne i Arkivmagasinet 3/2014. 

Tirsdag 11.11.2014 er Norge og 1. verdenskrig tema i “I en sofa på arkivet”. Les mer på våre nettsider. 

Bilde: Utenriksdepartementet: eske Do 4304, mappe 7: Leif Tømmeraas

Månedens tema november 2014: 1. verdenskrig