Inn i elden, Aina Basso

Hvordan en forfatter går fram når hun/han skal bruke historiske kilder i bøkene sine beskriver Aina Basso i et tidligere innlegg her på bloggen. Sammen med Bergsveinn Birgisson snakket hun om samme tema i “I en sofa på arkivet” tirsdag 14. oktober. Men hvordan reagerer leserne på det historiske bakteppet? Er det historien eller det historiske som setter størst spor? Vi gikk til bokbloggernes verden for å få svar. Dette er bokbloggeren Bokelskerinnens (Elin Brend Bjørhei) anmeldelse av Inn i elden av Aina Basso, først på trykk 2.5.2012 på hennes blogg:

image

I tiåra frå 1620 og utover blei i alt 80 ”trollkvinner” dømde til døden på bålet i Finnmark. I denne romanen møter vi to unge jenter som hamnar på kvar si side i denne utrulege og skremmande delen av norsk historie. Romanen har to parallelle forteljarar, den velståande Dorothe frå København og den fattige Elen, som er dotter av ei ”klok kone” i Finnmark. 16 år gammal blir Dorothe gifta bort til ein mykje eldre mann og drar med han til Vardø, der Dorothes og Elens liv kryssast på dramatisk vis. Gjennom dei to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levande og poetisk skildring av å vere på veg inn i vaksenverda, og av ei fjern fortid med både parallellar og sterke kontrastar til vår eiga.

Sterk og gripende
Inn i elden er en roman det er umulig ikke å bli berørt av. Ved hjelp av god research og et nærmest poetisk språk gir Basso liv til en rystende del av vår historie.

I boken følger vi historiene til Elen, som bor i Vardø, og Dorothe som vokser opp i København. Elen lever i fattige kår sammen med moren og broren Sanktominus. Elens mor er en såkalt klok kone, og vi forstår også at hun tilbyr mer intime tjenester til mennene i bygda. Dorothe kommer fra en velstående familie, og får beskjed om at hun skal gifte seg med den mye eldre Johann Beyer. Dorothe og Elens liv veves sammen da Dorothe må følge med mannen sin til Vardø, hvor han skal ta for seg straffeprosessene mot antatte hekser.

Folk kom til mor for mangt forskjellig. Mange ville vite korleis det ville gå i ei sak som låg dei særleg sterkt på hjartet. Nokre ville vite om det var gode utsikter eller dårlege når det gjaldt avling eller fiske, og andre trong hjelp til å få visse om langt farlegare forhold, slike som handla om hjartet, både den lyse sida og den mørke. 

Hekseprosessene som fant sted i Norge på blant annet 1600-tallet, er en dramatisk og rystende del av historien til landet vårt. Over hele Norge ble kvinner anklaget for å være hekser, utsatt for grusomme forhør og til slutt henrettet. Hvis du først hadde fått anklagen kastet på deg, var det vanskelig å komme seg ut av det. Ingen andre steder i landet var hekseprosessene like dramatiske som i Finnmark. Her ble et stort antall menn og kvinner brent på bålet. De skriftlige kildene fra det som hendte er mange, og det er tydelig at Basso har gjort god bruk av dem når hun har skrevet Inn i elden. Boken er troverdig, og dermed også ganske rystende.

Hun tegner gode portretter av Elen og Dorothe. Språket er, som jeg skrev innledningsvis, nærmest poetisk. Det flyter lett av gårde, og det er vanskelig å legge fra seg boken når man først har begynt å lese. Boken vekker mange følelser, og jeg ble veldig sterkt berørt av historien og menneskene i den. Så berørt at jeg tenkte på boken lenge etter at jeg hadde lest den siste setningen i den.

I likhet med poesien, er også boken ganske dyp. Dorothe ønsker for eksempel ikke å gifte seg med mannen foreldrene har sett seg ut til henne. Den lyse fremtiden hun hadde ønsket seg, innebærer ikke ham. Det skildrer Basso indirekte her:

Eg ruller nåla mellom tommel og peikefinger. De to mennene snakkar lågt ved vindauget, dei skuggar for lyset.

Jeg mener at dette er en viktig bok for ungdom å lese. Ikke bare handler den om historiske hendelser, men det er også en roman om det å bli voksen. Jeg tror også at dette er en bok som passer vel så godt for voksne. Jeg hadde i hvert fall stort utbytte av den, og følte ikke at den var spesielt lett selv om den er myntet på ungdom.

Inn i elden er den første boken jeg har lest av Basso, og den har gitt meg lyst til å lese alt det andre hun har skrevet. Jeg håper hun fortsetter med å skrive flere historiske romaner, for dette ga virkelig mersmak. Inn i elden er en av de beste bøkene jeg har lest hittil i år, og jeg anbefaler den på det sterkeste.

Bokelskerinnen/Elin Brend Bjørhei 2.5.2012
http://bokelskerinne.blogspot.no

Vil du vite mer om I en sofa på arkivet? Følg bloggen vår iensofa.

Du kan se tidligere “I en sofa på arkivet”-arrangementer på Riksarkivets YouTube-kanal.

Månedens tema oktober 2014: Fantasi eller virkelighet?