Hvordan så Akershus ut i middelalderen?

Første gang vi hører om Akershus slott er i et brev fra 22. juni 1300, som vi viste i forrige innlegg på bloggen. Fra middelalderen er det bevart lite skriftlig materiale, og lite som forteller hvordan festningen så ut.  Den eldste avbildningen fins på Fredrik IIs sarkofag i Roskilde domkirke. Et av relieffene viser den svenske beleiringen av Akershus festning i 1567. En annen kjent tegning ble laget av festningsingeniøren Isaac van Geelkerck i forbindelse med kongehyllingen av Fredrik III i 1648.  Men da var borgen forvandlet fra en middelalderborg til et renessanseslott.

I 1924/25 publiserte arkitekten Holger Sinding-Larsen resultatet av over 20 års arbeid med omfattende bygningsarkeologiske undersøkelser og derav følgende restaureringsarbeid på Akershus festning. På bakgrunn av disse undersøkelsene lagde Sinding-Larsen flere forslag til hvordan han mente borgen kunne ha sett ut til ulike tider. Her viser vi hvordan han mente Håkon Vs borg så ut ca. 1300.

Så hvordan så den egentlig ut i middelalderen?

Akershus festning ble lagt ned som operativ militær enhet rett etter 1814, for å gjenoppstå en kort periode i 1836-1856 før den ble nedlagt igjen. Festningen forfalt, og man diskuterte hva den kunne brukes til. I 1895 fikk arkitekten P.A. Blix i oppdrag å utrede muligheten for å gjenopprette Riksarkivet på Akershus (det hadde vært der fra 1817 til 1866). Men han laget også planer for restaurering av festningen, og det satte i gang en debatt som til tider var meget var opphetet. Synspunktene sto steilt mot hverandre. Hva var mest etisk, å restaurere tilbake til en bestemt epoke, eller prøve å bevare litt fra hver tidsalder. Det ble Sinding-Larsen som sto for restaureringsarbeidet de første ti-årene av 1900-tallet og som man kan si har gjenskapt Akershus slik det fremstår i dag.

Håkon Vs borg var dominert av det store Våghals-tårnet som sammen med Fuglesangtårnet (revet i 1683) delte borggården i to deler, øvre og ytre borggård (som lå litt lavere i terrenget).  Man kom inn i borgen gjennom Jomfrutårnet, som ligger i det sør-østre hjørnet. Der var det vinne-bro og fallgitter i tillegg til to porter som slo hver sin vei slik at det skulle bli vanskelig å forsere. Sindig-Larsen lanserte også teorien om at den videre adkomst til borgen gikk gjennom Mørkegangen, en 72m lang passasje som endte opp i øvre borggård. Over denne gikk det en parallell passasje (Lønngangen) der forsvarerne hadde kontroll med alle som prøvde å komme inn i borgen.

Et lynnedslag i 1527 førte til brann og Våghalstårnet ble sterkt skadet. Nå starter en lang periode med reparasjoner og om- og nybygginger som alternerte med forfallsperioder. Den endelige restaureringen av festningen ble regnet som avsluttet i 1963.

Arkivreferanse: Forsvaret, Den sakkyndige Akershuskomite RA/RAFA-3386/T/Tb/0022: Akershus 72

Les mer om middelalderen på Arkivverkets nettsider.

Månedens tema i august 2014: Middelalder-Oslo