Hvordan lage jerngallusblekk

Eldre dokumenter i arkivene er ofte ført i pennen med jerngallusblekk. Jerngallusblekk var i bruk fra tidlig middelalder fram til 1860-tallet, da syntetiske fargestoffer gradvis overtok. Alt fra middelalderdokumenter til Grunnloven, Leonardo da Vincis tegninger, Johan Sebastian Bachs noter og deler av Edvard Munchs brev er skrevet med slikt blekk.

Riksarkivets papirkonservator Kristin Ramsholt har funnet fram en gammel oppskrift på jerngallusblekk, og i denne videoen kan du se hvordan du selv kan lage blekk hjemme på kjøkkenbenken!

Om jerngallusblekk:
Blekket er en vannbasert løsning av gallesyrer og jernsulfat. Det er i utgangspunktet fargeløst og mørkner først etter oksidasjon på papiret. Jerngallusblekk reagerer kjemisk med papiroverflaten og kan derfor ikke skrapes eller vaskes av. Men over tid kan det bryte ned papiret. Det er flere årsaker til dette, men hovedgrunnene er kombinasjonen eller mengdeforholdet mellom metallsaltet (jerrnsufat) og gallesyren. Kvaliteten på gallesyren varierte ut fra geografiske forskjeller og oppskriftene var mange. Dersom det blir en manglende balanse i blekkets kjemiske sammensetning kan en få korrosjonsskade (for mye jernsulfat/vitriol) eller syreskade pga. for mye syre. Riktig kjemisk balanse var derfor svært viktig – blekk som hadde riktige mengdeforhold virker ikke nedbrytende på papiret.

Oppskrift på Jerngallusblekk funnet på innsiden av en kirkebok (Statsarchiv Marburg 1815-20)
Det er av største viktighet å bruke et blekk som kan holde seg i flere århundrer uten å ødelegges av tiden. Bruk derfor:

6 Loth gallepler og knus disse til det fineste pulver. Bland dette i en halv kopp sne eller regnvann, eller vin eller eddik. Det er viktig å bruke beste sort gallepler. Regnvannet som brukes må ikke ha vært samlet under en takrenne, men fra fri himmel. Det beste er å ha blekket i en lukket glassbeholder.

La dette stå og trekke, på et lunt sted, gjerne nær en varme i minst 14 dager. Gjennom disse 14 dager må fatet ristes eller røres om minst to ganger pr. dag.

Tilsett deretter 3 Loth Jern-Vitriol. Etter dette blir tre Loth Gummi Arabicum tilsatt. For å unngå muggvekst, tilsett 10 nellikspiker.

Når du har blandet dette slik, sett det over ilden og la det koke helt til halvparten av vannet har kokt helt inn. Ta så karet til side og la stå til neste dag  så bunnfallet kan synke til bunns.

Neste dag tar du væsken som er igjen og siler den over i et mindre kar. Sett igjen over ilden, mens du stadig beveger det og rører rundt, la det ikke fosskoke, men flytt på det stadig for å hemme kokingen. Med karet slik sammenhengende koking i ett kvarter, sett det tilside og dekk det omhyggelig slik at det ikke kommer luft til. Slik skal det stå i tre dager inntil bunnfallet er sunket.

Ordforklaringer:
Vitriolum; el Atramentestein (noe som gjør svart) = jernvitriol, også kalt jernsulfat: Et naturlig kommende oppløselig sulfat av tungmetaller. Lyst grønt pulver, som lett oppløses i vann. Fantes som forvitringsprodukt fra malmgruver eller fra fremstillingen av alun fra alunskifer. Fra det 16. århundret kunne vitriol kjøpes på apotek.

Gummi arabicum, arabisk gummi, acacia, fargeløst til brunt pulver hvor kornene er flate eller dråpeformede. Utvinnes av inntørket saft fra stamme og grener av Acacia senegal og andre akasiearter, trær eller busker i de øvre Nil-strøk og i Senegal. Selges i tørr form, i klumper eller i pulverform. 

Jernsulfat og gummi arabicum fås i dag kjøpt på apoteket.

1 Loth = 1 lodd (ca. 16 gram)

Månedens tema april 2014: Jubileumsutstillingen 1814 – offisielt og i kulissene

Les mer om utstillingen på Riksarkivets nettsider.

Synes du blekkhuset i filmen var fint? Det er laget etter modell av dem eidsvollsmennene brukte under arbeidet med Norges Grunnlov. Formen til blekkhuset har vært oppbevart hos Hadeland Glassverk siden 1800-tallet. Du kan kjøpe det i vår nettbutikk.

Blekkhus anno 1814