Fragment av messebok ca. år 1000

Resirkulering er ikke noe nytt. Allerede i middelalderen ble manuskripter som hadde tapt sin bruksverdi, brukt til andre formål – ikke minst som bokpermer. 

Reformasjonen i 1537 førte til at katolske liturgiske tekster gikk ut av bruk. Mange norske middelalderdokumenter ble derfor skåret opp og brukt til å binde inn og forsterke regnskapshefter av papir på 1500- og 1600-tallet.

Dette dokumentet fra ca. år 1000 er blant det aller eldste materialet i Riksarkivet, og har en gang vært en side i en messebok. Teksten er på latin, og hvis du ser nøye etter kan du se små notetegn (neumer) over skriften på sangpartiene. Sangteksten er skrevet med mindre bokstaver enn leseteksten. Skriften kalles karolingisk minuskel – skriftformen som ligger til grunn for moderne skrift. Boka er skrevet på pergamentblad av kalveskinn, med jerngallusbekk og gåsefjærspenn.

Denne og andre sider av messeboken har blitt brukt til hefting av regnskaper fra Veme (i Østfold), Bamble og Bratsberg len (Grenland, Telemark). Det er mest sannsynlig at boka ble brukt i nedre Telemark. Sikkert er det at den er blitt brukt i Oslo bispedømme.

I likhet med et stort antall liturgiske bokfragmenter fra tiden rundt kristningen peker fragmentet mot kulturkontakt med de britiske øyer. Det er uvisst om disse eldste bøkene kom til Norge med biskopene som kristningskongene Olav Tryggvason og Olav den hellige brakte med seg tidlig på 1000-tallet. Eller er de importert senere til bruk i norske kirker?

Arkivreferanse: Riksarkivet, NRA lat. fragmenter nr. 208

English: A fragment from a prayer book from around year 1000 A.D. This piece of parchment is one of the oldest documents in the National Archives of Norway.

Månedens tema mars 2014: Middelalderen

Les mer om middelalderen på Arkivverkets nettsider.