Avståelsen

image

14. januar 2014 er det 200 år siden Kieltraktaten ble undertegnet.

Kieltraktaten eller Kielfreden var et resultat av kriger og storpolitikk i Europa. Mens kong Frederik 6. av Danmark-Norge sto på Napoleons side, valgte Sveriges konge den andre siden.  Napoleons store tap høsten 1813 førte til at Frederik 6. måtte avstå Norge for å unngå svensk invasjon i Danmark.

Innholdet i Kieltraktaten ble fra første stund underkommunisert av Christian Frederik, og traktaten kom ikke til å avgjøre de fremtidige mellomstatlige relasjonene i Skandinavia. Unionen mellom Sverige og Norge var i formen frivillig etter Stortingets vedtak høsten 1814. Men uten den reelle maktsituasjonen Kieltraktaten var et uttrykk for, hadde ingen union med Sverige kommet i stand.

Om den svensk-norske unionen heter det at den ble født med en brist. Bristen var at unionen ikke var ønsket fra norsk side. Utover hele 1800-tallet forsøkte krefter i Sverige å gjøre unionen tettere, og Kieltraktaten ble trukket frem som et viktig dokument. Fra norsk side ble Kieltraktaten – avtalt mellom to monarker over hodene på det norske folk – ikke ansett som folkerettslig bindende og møtt med uvilje og motstand.

Bestemmelsene om grenser og suverenitet

Traktatens artikkel 4 bestemte at bare Norge skulle avstås til Sverige. De gamle bilandene Grønland, Færøyene og Island ble eksplisitt unntatt. Forskere har vært uenige om dette skyldtes flinke danske forhandlere og mangel på geografikunnskaper hos svenskene, eller om svenskene bare var interessert i fastlandet. Et norsk forsøk på å okkupere et område på Øst-Grønland i mellomkrigstiden ble bestridt av Danmark.  Haagdomstolen avgjorde tvisten i 1933 og erklærte, med henvisning til Kieltraktaten, okkupasjonen for ugyldig.

Hva med forholdet mellom Sverige og Norge? Nordmenn har lagt vekt på bestemmelsen om at Norge skulle utgjøre et kongedømme forenet med det svenske, og at avståelsen skjedde fra kongen av Danmark til kongen av Sverige. Det vil si at Norge ikke var underlagt Sverige, men var et eget kongedømme, som delte konge med naboriket. Fra svensk side så mange lenge på Norge som et erobret land.

Bestemmelsene om økonomi

Artikkel 6 bestemte at den felles dansk-norske statsgjelden skulle fordeles mellom Danmark og Norge. Kongen av Sverige skulle, i egenskap av norsk statsleder, påta seg den delen som tilsvarte Norges folkemengde og inntektskilder. Etter et komplisert spill og mye frem og tilbake mellom Carl Johan, stormaktene, den norske regjering og Stortinget om hvem som var ansvarlig for hva og hvor mye, vedtok et flertall på Stortinget i 1821 at Norge skulle betale tre millioner sølvdaler til Danmark. Carl Johan forfektet flere synspunkter i løpet av prosessen, men endte med å hevde at hvis Norge ikke kunne betale alt selv, kunne landet heller ikke kreve en selvstendig stilling i unionen.

En hemmelig bestemmelse vakte særlig vrede da den ble kjent i Norge i 1814. Det gjaldt avtalen om at Frederik 6. skulle få en million riksdaler i kompensasjon. Det ga næring til tanken om at majesteten hadde solgt folk og land. Siden det ble krig før unionen kom i stand, var det regnet som et brudd på Kieltraktaten, og svenskene betalte derfor ikke det fulle beløpet.

Bestemmelsene om arkivene

Artikkel 24 handler om arkivene, disse skulle overleveres fra Danmark til Norge senest innen ett år. Det skulle gå syv år før første avlevering kom, og fra norsk administrativt hold var ikke arkivene særlig etterspurt. Da nordmennene senere begynte å interessere seg for sin fortid og stadig krevde overlevering av arkiver til historisk bruk, utviklet spørsmålet om arkiver seg til et langvarig og verkende sår i forholdet mellom Norge og Danmark. Den siste og endelige arkivavtalen kom i havn i 1991, og da på basis av gjensidig samarbeid, mikrofilming og katalogiseringsarbeid i de to lands riksarkiv.

Bestemmelsene om nordmennenes rettigheter

I artikkel 5 lover kongen av Sverige å la nordmennene beholde sine lover, friheter, rettigheter og privilegier som de er. En egen grunnlov er ikke nevnt, naturlig nok siden den ikke fantes i januar 1814, men den svenske kongen godtok likevel den norske grunnloven med noen modifikasjoner i november 1814.

Kieltraktaten finnes i to eksemplarer, ett til hver av partene. De har nå fast tilhold i riksarkivene i Stockholm og København. Til denne utstillingen har vi fått låne det svenske eksemplaret, som er ratifisert av den danske kongen.

Les mer om Arkivverkets aktiviteter i forbindelse med grunnlovsjubileet

Foto: Riksarkivet Sverige, Originaltraktater, Danmark nr. 46 a: Traktaten i Kiel.

Teksten er hentet fra: 1814 – offisielt og i kulissene, Riksarkivarens skriftserie nr. 40. 2014.