24. des: Det første utkastet til grunnlov for Norge

Riksforsamlingen på Eidsvoll nedsatte den 12.april 1814 en konstitusjonskomité, som skulle utarbeide et forslag til grunnlov for hele riksforsamlingen. Komiteen arbeidet fram til den 26. april.

Mot slutten brukte medlemmene tiden til å renskrive etter diktat det alle var blitt enige om så langt. Avskriftene finnes bare i to kjente eksemplarer. Peter Motzfeldts, som er i Riksarkivets eie, er den mest komplette. Avskriften viser resultatet av diskusjonen i komiteen fra det første utkastet forelå og til det forslaget som komiteen bestemte seg for å legge frem for riksforsamlingen var ferdig. Dokumentet viser de to første stadiene i grunnlovsarbeidet på Eidsvoll i ett og samme dokument, for da Motzfeldt skrev av det første utkastet, brukte han et lyst blekk, endringene tilføyde han med et mørkere blekk. Riksforsamlingen gjorde deretter ytterligere endringer frem til det vil i dag kjenner som konstitusjonen av 17. mai.

Dokumentet er på 20 sider og ble til på Eidsvoll 1814, det viktigste året i Norges vei mot demokrati og full selvstendighet. Konteksten dokumentet ble skapt i, viser et mangfold av betydningsfulle sider ved menneskelig handling. Det viser for det første det fysiske og konkrete arbeidet på Eidsvoll. Feltpressen som skulle ha trykket dokumenter til bruk for representantene fungerte ikke, derfor måtte representantene selv skrive sine eksemplarer for hånd etter diktat. For det andre viser dokumentet maktkampen på Eidsvoll og prins Christian Frederiks skjulte påvirkning. Prinsregenten deltok ikke formelt i forhandlingene, og han gjorde et offentlig poeng ut av at representantene skulle stå mest mulig fritt. Men i det skjulte og via sine kontakter blant representantene øvde han sin innflytelse.

Det første grunnlovsutkastet inneholdt såpass detaljerte bestemmelser om statsrådets størrelse og sammensetning at Christian Fredrik følte det beskar kongemakten. Via sine støttespillere i komiteen, fikk han inn en ny paragraf som ga kongen rett til å forandre disse bestemmelsene når han fant det tjenlig. Dokumentet avspeiler dermed konflikt og maktkamp på Eidsvoll 1814.

Grunnlovsutkastet gir informasjon om den fysiske og intellektuelle arbeidsprosessen på Eidsvoll, om åpent og skjult politisk spill og om ulike idealer for styresett. Det er av nasjonal betydning fordi det viser viktige skritt i arbeidet mot Grunnloven. Grunnlovsutkastet er ett av Riksarkivets 12 bidrag til listen over Norges dokumentarv.

En skannet versjon av dokumentet er lagt ut på Arkivportalen.

Arkivreferanse: EA-4029 Forskjellige samlinger, Historisk-kronologisk samling, serie G, eske 9, arkivstykke 1.

Jeg velger meg …
Dokumentet er valgt ut av riksarkivar Ivar Fonnes som en del av Riksarkivets digitale julekalender 2013.

Ivars begrunnelse:
På terskelen til jubileumsåret 2014 er det grunn til å framheve hva 200-årsjubileet for 1814 egentlig dreier seg om: at Norge fikk en demokratisk grunnlov 17. mai, og at vi fikk beholde den tilnærmet uendret da vi gikk inn i unionen med Sverige 4. november. Allerede etter to dager, den 12. april, nedsatte Riksforsamlingen på Eidsvoll en konstitusjonskomité for å lage utkast til grunnlov. Det første komplette utkastet er bevart i Riksarkivet – i sin opprinnelige form med lyst blekk, og med endringer og tilføyelser fra komitébehandlingen med mørkere blekk. På den måten kan vi til en viss grad følge utviklingen av grunnlovsutkastet og bl.a. observere endringer som antas å være påvirket av Christian Frederik. Dette er altså opptakten til utformingen av 17.-maigrunnloven, som med en del endringer opp gjennom årene fortsatt er gjeldende grunnlov for kongeriket Norge.