19. des: Konsulatarkiver ved reisens slutt

Dokumentene viser en etterlysnings- og bidragssak som ble sendt til generalkonsulatet i San Francisco tidlig på 1930-tallet. Den viser ei kone som etterlyser sin mann med krav om underholdningsbidrag. Hun har nemlig ikke hørt noe fra ham etter at han for 15 år siden dro til Amerika for å søke lykken. Kona har satt seg i gjeld som følge av at hun har måttet oppdra og livnære deres felles barn, og ber nå generalkonsulatet om hjelp til å nå frem til mannen sin med  anmodningen. Generalkonsulatet greier å oppspore mannen i Alaska, og vi kan lese hans tilsvar og begrunnelse for hvorfor han ikke har gitt lyd fra seg på alle disse årene.

Konsulatarkivene har dels vært i en svært dårlig forfatning. De har fra starten av blitt oppbevart i kummerlige forhold ute ved konsulatene, gjerne under store klimatiske variasjoner og i lite egnede lokaler. Omsider har arkivene blitt pakket ned og fraktet til Norge, mange under fuktige sjøreiser over verdenshavene. Trygt tilbake i Norge har protokoller, arkivbokser og pakker blitt stuet bort i påvente av videre tiltak, tiltak som ikke kom. Arkivene ble ved hjemkomsten flyttet rundt, før de ble plassert i en ombygd låve på Bogstad gård i Oslo. Der har konsulatarkivene stått i mange tiår under lite tilfredsstilende forhold.

Konsulatarkivenes historie og reise har medført at arkivmaterialet i dag har et tykt lag med støv, skitt og sot. Enkelte dokumenter har blitt spist på av skadedyr, mens andre har vært gjenstand for muggsoppangrep. Det har med andre ord vært en rekke utfordringer utover de rent arkivfaglige å ta hensyn til før arkivene nå endelig avleveres til Riksarkivet.

Gjennom en møysommelig prosess har mange hundre hyllemeter med arkiver fra konsulatene nå blitt renset og sanert av Stiftelsen Asta, og til slutt satt tilbake til sin opprinnelige orden. De har nå fått ny emballasje, og innholdet er identifisert, ordnet og registrert slik at de nå er tilgjengelige for bruk.

Jeg velger meg …
Dokumentene er valgt ut av avdelingsleder Frode Reime i Stiftelsen ASTA som en del av som en del av Riksarkivets digitale julekalender 2013.

Frodes begrunnelse:
Mange av arkivene som kan studeres i Riksarkivet har hatt en lang og broket reise fra skapelsen til de til slutt oppnår evig liv i magasinene på Kringsjå. Dette gjelder også for arkivene fra mange av Norges konsulater rundt om i verden, som frem til nå har vært utilgjengelige for publikum. Stiftelsen Asta har de siste årene på vegne av Utenriksdepartementet gjennomgått og klargjort en rekke konsulatarkiver fra midten av 1800-tallet og hundre år frem i tid for avlevering til Riksarkivet.

Konsulatarkivene ble skapt i en tid med stor emigrasjon fra Norge og i en æra der Norge vokste til å bli en stor sjøfartsnasjon med mange skip i utenlandsfart. Arkivene viser oss livet til nordmenn i utlandet fra denne perioden, og vi ser hvilke saker konsulatene fikk å jobbe med. Vi får unike innblikk i enkeltskjebner. Her finner vi etterlysninger etter og opplysninger om emigrerte nordmenn som ikke ga lyd fra seg til de som satt igjen hjemme. Her er jakt på formuer og norske arvinger i utland og innland med detaljert informasjon. Vi finner sjømenn som ikke kom tilbake til skipene sine etter landloven, og her ser vi norske sjømenn som ligger alene og dør på sykehus i fremmede byer under fjerne himmelstrøk.

Vi får videre innblikk i sjømennenes liv gjennom detaljerte nedskrevne forklaringer etter skipsforlis eller ved å studere de uendelige listene over sjømenn som har møtt på fristelser og pådratt seg veneriske sykdommer mens skipene har ligget i havn. Arkivene vitner om mange norske eventyrere, og vi kan gjennom å studere materialet bare ane hvordan det gikk med mange av dem, slik som med nordmannen som dro på tvers av det amerikanske kontinentet og ble etterlyst fra østkyst til vestkyst for skyldige barnebidrag. Han ble sist sett løpende inn Alaskas villmark …