11. des: Købersaken

image

Det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble mistenkt for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Hun hadde på seg denne kjolen da faren druknet ved Hankø sommeren 1934. Kjolen, 21 seanseprotokoller og ouijabrettet som ble brukt til å kommunisere med de døde, var blant bevismaterialet i etterforskningen. Saken hadde alt: Spiritisme, overklasse, kjendiser, en fet livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om mord.

Et stridstema i etterkant av byfogd Dahls drukning 8. august 1934, var om datteren Ingeborg Køber hadde vært ”våt fra øverst til nederst” eller bare våt opp til hoftene, etter å ha forsøkt å redde sin far. Saken fikk omfattende omtale i avisene og det spiritistiske elementet gjorde dette til en spesiell sak. 

Spiritismen bredte seg i en del intellektuelle kretser i etterkant av første verdenskrig. Familien i byfogdgården i Fredrikstad begynte å eksperimentere med spiritistiske seanser allerede i 1919, da familiens eldste sønn, Ludvig junior, døde. Man etablerte kontakt med ham gjennom Ingeborg som medium. Fem år senere døde yngstesønnen, Ragnar, og gjennom seansene fikk man kontakt med ham og med en rekke andre ånder.

Byfogden førte alt som ble sagt inn i egne seanseprotokoller, 21 totalt. Alle protokollene og ouijabrettet ble for øvrig stemplet med sorenskriverembetets stempel. Ingeborg, som var eneste vitne til farens drukning, hadde under flere seanser forutsagt farens død. Hun ble innkalt til avhør, men saken ble henlagt.

Da det ble kjent at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra bygfogdkasssen, ble saken gjenopptatt. Dagny tok sitt eget liv, men etterlot et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg ble siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun satt varetektsfengslet i 7 måneder, men saken ble i 1937 henlagt etter bevisets stilling.

Saken utgjør totalt rundt to hyllemeter i arkivet etter Fredrikstad politikammer.

Arkivreferanse: Statsarkivet i Oslo, A-10055 Fredrikstad politikammer, Fhb 27-45, Forbytelsessaker 1935, anmeldelsesnummer 3/1935.

Les mer om saken på Wikipedia og i boka ”Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spriritisme, kjærlighet og et mulig mord” av Ivo de Figueiredo (Aschehoug 2010).

Jeg velger meg…
Dokumentet er valg ut av seniorrådgiver i Statsarkivet i Oslo, Jon Sandven, som en del av Riksarkivets digitale julekalender 2013.

Jons begrunnelse:
Kan en kjole være et arkivdokument? Det er ikke helt uvanlig at ulike gjenstander er bevart i gamle straffesaker, men vi har nok ikke så mange kjoler i våre magasiner. Kjolen representerer samtidig en type arkivmateriale statsarkivene har mye av; rettsdokumentasjon. Dette er arkiver som er viktige for å dokumentere forvaltningens handlinger og folks rettigheter, men som også er viktig kulturhistorie.