Da kongen bestemte alt

Inn i disse tykke bøkene kopierte profesjonelle skrivere ved Danske Kanselli i København de brevene som ble sendt til Norge i kongens navn. Her står lange detaljerte forordninger om styre og stell side om side med godkjenninger av testamenter og tillatelser til giftermål mellom søskenbarn, – kongen bestemte i stort som i smått. I de mindre sakene overlot han riktignok avgjørelsen til sine embetsmenn i kanselliet, men brevene ble sendt ut med hans segl under.

Fra 1661 til 1814 var kongen eneveldig, og vanlige folk var ikke involvert hverken i kongevalg eller lovgiving. Det foregikk nok ofte et politisk spill i miljøet rundt kongen, men til syvende og sist var det hans ord alene som gjaldt. Det hadde Frederik 3. sørget for da han satte adel og riksråd til side og erklærte seg som eneveldig arvekonge i 1661. Hvordan det gikk til, kan du lese mer om i nettutstillingen vår ”Da eneveldet kom til Norge”.

Kopibøkene med norske kongebrev tilhører Statens Arkiver i Danmark, men de er deponert i Riksarkivet i Norge. De er ordnet i to parallelle serier som kalles ”Norske registre” og ”Norske tegnelser” og går fra 1572 til 1799. De røde merkene viser at bøkene er filmet og sperret for utlån. Filmene er nå skannet og vil i løpet av året være tilgjengelige på Digitalarkivet.

Arkivreferanse: EA-3023 Danske Kanselli, serie Fca.

English: These volumes contain copies of letters sent from Copenhagen to Norway in the name of the king. From 1661 to 1814 there was absolute monarchy. The Norwegian letters from 1572 to 1799 are deposited at The National Archives of Norway, but are owned by The Danish State Archives.

Månedens tema i september: Politikk
Vi setter fokus på politisk stoff i arkivene